Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:666 (2012-2013)
Innlevert: 17.01.2013
Sendt: 17.01.2013
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 25.01.2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Etter 1993 har alle erstatningsbeløp for tapt fremtidig inntekt i skadeerstatningssaker blitt kapitalisert med 5 pst. rente. Etter 2008 har også ekspropriasjonserstatningssaker fått fasttømret renten til 5 pst. Jo høyere renten settes, desto lavere blir erstatningsbeløpet. Renten som grunnlag for erstatning er i dag fastsatt langt over den avkastning forvalterne for pensjonsfondet makter å oppnå.
Synes finansministeren dette er rimelig og vil regjeringen foreslå endringer?

Begrunnelse

Valget av kapitaliseringsrente i erstatningsretten hviler i realiteten på et verdisikringssynspunkt. Erstatningsbeløpet beregnes ut fra at skadelidte/grunneieren forventes å investere erstatningsbeløpet slik at det gir avkastning. Skadelidte skal imidlertid ikke tvinges til å investere i særlig risikofulle aktiva, men skal investere på en fornuftig måte slik at erstatningsbeløpet verdisikres over tid.
Dette innebærer imidlertid at den skadelidte forventes å investere i både aksjer og obligasjoner, i tillegg til bankrente, eller betjene gjeld dersom dette er fornuftig.
Det skal svært godt gjøres å oppnå en realavkastning på 5 pst. på plasseringer i bank, aksjer og obligasjoner i dag. Sentralbanksjefen tror ikke oljefondet greier å nå avkastningskravet på 4 pst. på lang tid. Man kan spørre seg om en vanlig skadelidt eller grunneier kan forventes å oppnå høyere avkastning på sine plasseringer enn statens egne profesjonelle forvaltere uten å ta høy risiko.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Spørsmålet er overlatt meg til besvarelse, som justisminister er jeg ansvarlig for alminnelig erstatningsrett.

Norsk erstatningsrett beror dels på lovfestede, dels på ulovfestede, regler og prinsipper. Om erstatningsutmåling finnes det blant annet lovregler i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning (skadeserstatningsloven). Selve utmålingen av erstatning for personskade skjer etter gjeldende norsk rett individuelt, med unntak av erstatning til barn og erstatning ved yrkesskade, der erstatningen er standardisert. Også ekspropriasjonserstatning utmåles som utgangspunkt individuelt.

Ved utmåling av engangserstatning for fremtidig økonomisk tap gjøres en neddiskontering av erstatningsbeløpet ut fra en bestemt kapitaliseringsrente. Ved beregningen av en engangserstatning som skal sikre løpende dekning av et fremtidig tap som strekker seg over flere år, er det nødvendig å stipulere en rente som reflekterer den avkastning skadelidte, ut fra verdisikringshensyn, kan forventes å oppnå på kapitalen som utbetales i nåverdi.

Det foreligger omfattende rettspraksis om spørsmål knyttet til beregning av kapitaliseringsrente ved utmåling av ulike former for erstatning. Høyesterett har i senere tid lagt en kapitaliseringsrentefot på fem prosent til grunn som utgangspunkt både i saker om personskadeerstatning og ekspropriasjonserstatning. For personskadeerstatningstilfellene vises særlig til Høyesteretts dom inntatt i Rt. 1993 side 1524 (Ølbergdommen) og senere høyesterettspraksis, mens det for ekspropriasjonserstatningstilfellene vises til Høyesteretts dom inntatt i Rt. 2008 side 195, der tidligere rettspraksis gjennomgås.

Spørsmål om beregning av kapitaliseringsrente er omtalt i utredningen NOU 2011: 16 Standardisert personskadeerstatning. Det fremgår av utredningens punkt 4.5 at utvalget har lagt gjeldende kapitaliseringsrentesats til grunn for sitt arbeid med forslag til regler om økt standardisering av erstatningsutmålingen ved personskader. Utvalget har ikke foretatt noen selvstendig vurdering av nivået på kapitaliseringsrenten eller måten denne renten fastsettes på. Det fremgår imidlertid at utvalgets forslag til nye regler om standardisert erstatningsutmåling er utformet slik at disse ikke er til hinder for eventuelle senere endringer i kapitaliseringsrenten. Endelig fremgår at utvalget ser det slik at spørsmålet om endring av kapitaliseringsrentesatsen og måten denne renten fastsettes på, bør utredes nærmere.

NOU 2011: 16 Standardisert personskadeerstatning har vært på alminnelig høring, med høringsfrist 15. desember 2012. Jeg ser det som mest hensiktsmessig at spørsmål knyttet til fastsettelse av kapitaliseringsrenten ved utmåling av erstatning vurderes i forbindelse med den videre samlede oppfølgningen av personskadeerstatningsutvalgets utredning.