Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:739 (2012-2013)
Innlevert: 31.01.2013
Sendt: 31.01.2013
Besvart: 06.02.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Pasienter med kronisk borreliose får ikke adekvat behandling i dag. Jeg har kontakt med mange pasienter eller deres familier som må gå til private helsetjenester eller dra utenlands for å få nødvendig behandling.
Hvilke tester og hvilken behandling er i dag tilgjengelig i det offentlige helsevesen for mennesker som har fått flåttbitt, med derav følgende langvarig sykdom, kronisk borreliose mm?

Begrunnelse

I dette spørsmålet er jeg opptatt av de som er langvarig syke, som kan ha gått gjennom behandlingen som anbefales gjennom retningslinjer gitt av myndighetene. Men det viser seg at dette ikke gir bedring, og da overlates pasienter til selv å finne andre løsninger. Mange betaler dyrt for behandling i det private helsevesen. Mange er også blitt langt bedre eller helt friske gjennom lengre behandling enn det som i dag gis i det offentlige systemet.
Noen har mer enn borrelia, både babesia (en slags malariasykdom) og bartonella. I en av familiene jeg nå er i kontakt med har to av familiemedlemmene både borrelia, babesia og bartonella. Den sykeste i familien har nå bare ett alternativ, og det er behandling på privat klinikk, noe som er uhyre kostbart. Behandlingen virker, alternativet er å være totalt sengeliggende, bla med spasmer, smerter mm.
Jeg har tidligere stilt spørsmål om de testene Norge i dag bruker. Svært mange påpeker at de ikke er gode nok. Det ville også vært interessant å vite i hvilken grad mikroskopi brukes i diagnostiseringen av kronisk borreliose.
Dersom mennesker som får akutt borreliose kommer raskt til behandling, er det å håpe at flere blir raskt friske og at langvarig antibiotika i fremtiden ikke vil være nødvendig.
Men da trengs det mer fokus og bedre systemer innen helsevesenet for å fange dette opp. Og mer informasjon til folket. Altfor mange i dag ender opp med kronisk borreliose.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Pasienter som har utviklet alvorlig sykdom på grunn av flått, skal få god og kunnskapsbasert behandling og oppfølging. Som på andre helseområder, er det også behov for mer kunnskap om årsaker og behandling av flåttsykdom. Det er gledelig at flere norske og nordiske forskningsmiljøer nå har fått midler gjennom EU til et omfattende forskningsprosjekt om flått. I prosjektet skal det samarbeides om bl.a. mer enhetlige og forbedrede metoder for diagnostikk. Formidling av kunnskap om flått og flåttbårne sykdommer til helsepersonell og allmennheten er også en del av prosjektet.
Anbefalingene om diagnostikk og behandling av Lyme borreliose, som Helsedirektoratet utga i 2010, bygget på rapport fra en faglig bredt sammensatt arbeidsgruppe, der de viktigste pasientorganisasjonene også var med. Som opplyst i mitt svar på spørsmål 119 av 18. oktober 2012 fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, rapporteres det fra Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF at sykehusene forholder seg til anbefalingene fra Helsedirektoratet og til internasjonale faglige retningslinjer på området. I arbeidet med å videreutvikle faglige veiledere og retningslinjer vil man fortløpende måtte forholde seg til ny kunnskap.
Helse Sør-Øst RHF opplyser at diagnostikk ved borrelia baseres på en kombinasjon av laboratorieprøver og klinisk bilde. I alt 17 medisinske mikrobiologiske laboratorier, inkludert referanselaboratoriet ved Sørlandet sykehus, understøtter diagnostikken. Flere av de testmetoder som brukes av enkelte private tjenesteytere brukes ikke i norsk offentlig helsetjeneste, oftest fordi de har lav sensitivitet og spesifisitet, eller fordi de ikke er godt nok undersøkt og ikke tilstrekkelig validert. Blant disse er mikroskopi, som det spørres spesielt om. Det opplyses fra Helse Sør-Øst RHF at mikroskopi har veldig lav sensitivitet og spesifisitet.
Behandling av sykdom etter flåttbitt skjer både i kommunehelsetjenesten og i sykehus. Sykehusene tar seg av sykdom der flere deler av kroppen er berørt (”systemisk sykdom”), og der det er snakk om senmanifestasjoner. Tidlig lokal sykdom behandles hos fastlegen.
Helse Sør-Øst RHF opplyser at ved borreliose er behandling med antibiotika anbefalt og brukes i tråd med faglige retningslinjer ellers i Europa. Ved visse former for sykdom brukes antibiotikabehandling i inntil fire uker. Når mer langvarig og sammensatt antibiotikabehandling ikke brukes, har det ifølge Helse Sør-Øst RHF flere årsaker. Viktig er det at langvarig og sammensatt antibiotikabehandling ved borreliainfeksjon er undersøkt i noen studier uten at man har funnet effekt. Det opplyses også at langvarige kurer kan gi økning i antall multiresistente bakterier, og at det er fare for alvorlige bivirkninger hos den individuelle pasient.