Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:833 (2012-2013)
Innlevert: 14.02.2013
Sendt: 15.02.2013
Besvart: 21.02.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): I Perspektivmeldingen varsles det om at folk lever lenger, noe som en konsekvens øker de offentlige utgiftene til pensjon, helse og eldreomsorg. Regjeringen var derfor tydelig på at folk flest må stå i jobb lenger dersom velferdsstaten skal være bærekraftig. Meldingen tar opp ulike økonomiske konsekvenser av en videreføring av dagens politikk på ulike områder. En videreføring av dagens innvandring vil eksempelvis bety store netto utgifter for Norge.
Vil regjeringen som en konsekvens stramme inn innvandringspolitikken?

Begrunnelse

Den norske befolkningen er eldre enn innvandrerbefolkningene. Blant nordmenn er 14 prosent over 67 år, blant vestlige innvandrere er tallet 5 prosent, mens for Asia og Afrika er tallene henholdsvis 4 og 1 prosent. Derfor er hele 81 prosent av trygdeutbetalinger til norske husholdninger alderspensjoner, og kun 19 prosent er mer tidsbegrensede trygder (dagpenger, sykepenger, barnetrygd, bostøtte, sosialhjelp). Samtidig er hele 50 prosent av innvandreres trygder relatert til tidsbegrensede trygder.
Hvis vi holder alderspensjoner utenfor regnskapet, øker derfor forskjellene mellom den norske befolkningen og innvandrerbefolkningen.
Ser en pensjon og trygd under ett, var differansen mellom innbetalt skatt og utbetalte trygder blant norske og innvandrerhusholdninger på 6 000 kroner. (Norske husholdninger hadde et positivt bidrag på 3 752 kroner, mens innvandrerhusholdninger hadde et negativt bidrag på 2 600 kroner.)
Hvis en holder pensjon utenfor, øker forskjellene mellom innvandrere og den norske befolkningen til hele 81 000 kroner.
Gjør en det samme blant ikke-vestlige husholdninger, øker forskjellene fra 28 000 kroner til 108 000 kroner. For personer med flyktning bakgrunn økte forskjellene fra 75 000 kroner til 144 000 kroner.
Ifølge SSBs siste befolkningsfremskrivning vil Norges befolkning grunnet høy innvandring øke til seks millioner allerede i 2024 (dette er høyalternativet, som er lavere enn den faktisk målte innvandringen siste årene). Dersom innvandrerbefolkningen vokser i takt med SSBs høyalternativ, og skatte- og trygderegnskapet fortsetter som før, vil balansen i regnskapet reduseres med nærmere 48 milliarder kroner i år 2030 sammenliknet med i 2009. I år 2060 vil balansen være svekket med 117 milliarder kroner sammenliknet med år 2009.
Omfanget på innvandringen, og type innvandring, i fremtiden vil således ha svært stor effekt på den framtidige balansen i skatte- og trygderegnskapet.
Dersom innvandringen fortsetter i samme tempo som i dag (et konservativt estimat da innvandringen de siste årene har vært økende), så vil innvandringen alene ha langt større økonomiske konsekvenser for Norge enn det faktum at vi i gjennomsnitt lever noen år lenger.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Som omtalt i avsnitt 1.3 i Perspektivmeldingen 2013 står ambisjonen om å gi alle lik tilgang til grunnleggende velferdsordninger sentralt i den norske velferdsmodellen. Fellesfinansierte offentlige tjenester og stønadsordninger innebærer overføringer både mellom mennesker og over livet. I gjennomsnitt mottar barn, ungdom og eldre mer fra fellesskapet enn de betaler inn, mens velferdsordningene i all hovedsak finansieres av befolkningen i yrkesaktiv alder.

Nettoinnvandringen til Norge har vært høy de siste årene, i første rekke fordi flere fra andre EØS-land søker arbeid her. I middelalternativet i siste befolkningsframskriving fra Statistisk sentralbyrå legges det til grunn at nettoinnvandringen reduseres fra dagens nivå på rundt 47 000 personer per år til 15 000 personer per år rundt 2040.

Betydningen av befolkningsutviklingen for bærekraften i offentlige finanser er bl.a. omtalt i avsnitt 7.4.6 i Perspektivmeldingen 2013. Der framgår det at den høye arbeidsinnvandringen vi nå ser, gir en vedvarende tilstrømming av personer i yrkesaktiv alder. Det bidrar til å dempe økningen i forsørgelsesbyrden i referanseforløpet innenfor den tidsrammen som drøftes i meldingen.

Både hensynet til den enkelte, til bærekraften i statsfinansene og til samfunnsutviklingen mer generelt tilsier at det er svært viktig at innvandrere inkluderes godt på arbeidsmarkedet. Arbeidet for å legge til rette for høy sysselsetting har høy prioritet.