Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:927 (2012-2013)
Innlevert: 28.02.2013
Sendt: 01.03.2013
Besvart: 07.03.2013 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Hvordan vurderer statsråden bruk av utlendingslov og barnevernsloven i sammenheng, og kan det forsvares at man fratar foreldre omsorgen for barn, plasserer barna i fosterhjem i Norge, og så sender foreldrene ut av landet?

Begrunnelse

Det har vært noe oppmerksomhet om et tilfelle der foreldre får avslag på søknad om oppholdstillatelse og må forlate landet samtidig som barna er plassert i fosterhjem og blir igjen i Norge. I dette tilfellet bodde barna på det aktuelle tidspunktet i tre ulike fosterhjem og skal ha kontakt med foreldrene gjennom skype og sosiale medier. Familien har bodd sju år i Norge, fire av dem har barna bodd i fosterhjem, og barnevernet ser for seg en langvarig omsorgsplassering. Barna har fram til utsendelsen hatt mye kontakt med foreldrene. Barnefaglig kompetanse i kommunen har vært tydelig på at det beste for barna er å ha foreldrene her i Norge.
Det er grunn til å stille spørsmål ved at disse to lovverkene kan kombineres på denne måten. Blant annet har man i følge barnevernsloven rett til å få vurdert tilbakeføring dersom foreldrenes situasjon bedrer seg. Det er grunn til å stille spørsmål ved om dette er forenlig med barnevernslovens syn på foreldrenes rettigheter. Dette har også en viktig menneskerettslig dimensjon gjennom hvordan barn og foreldres rettigheter ivaretas ved et så alvorlig inngrep som omsorgsovertakelse er.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Barnevernet har ansvar for at barn og unge som befinner seg i Norge sikres omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter.

Utlendingsmyndighetene, som ligger under Justis- og beredskapsdepartementet, skal på sin side avgjøre søknader om beskyttelse eller opphold av andre årsaker. Det er derfor utlendingsmyndighetene som avgjør om et barn skal få innvilget opphold. Et vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven gir ikke alene grunnlag for opphold for foreldrene. Om foreldrene skal få oppholdstillatelse avgjøres etter en individuell vurdering i hver sak, hvor alle relevante forhold vektlegges. I saker som berører barn skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn, jf. barnekonvensjonen og utlendingsloven. I noen svært få tilfeller vil det kunne skje at utlendingsmyndighetene avslår foreldrenes søknad om opphold, mens barnet gis en selvstendig oppholdstillatelse.

Barnevernloven gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge, uavhengig av oppholdsstatus, statsborgerskap og nasjonalitet. Jeg mener dette er en styrke. Vi kan ikke innføre egne standarder for noen grupper barn. Alle barn i Norge har dermed rett til beskyttelse og vern mot omsorgssvikt, vold og overgrep. Et overordnet prinsipp etter barnevernloven er at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til barnets beste.

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.

Barnevernet setter som oftest i verk frivillige hjelpetiltak i hjemmet. Barnevernet må ta familiens og barnets oppholdsstatus med i en helhetsvurdering når de avgjør hvilke tiltak som bør settes inn for å ivareta barnet, og omsorgsovertakelser skjer derfor bare unntaksvis. Å overta omsorgen for et barn er svært inngripende både for barnet og foreldrene. Det er derfor strenge vilkår som må være oppfylt for å frata foreldrene omsorgen. Det kan kun treffes vedtak om omsorgsovertakelse dersom et barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt, og der det er nødvendig ut fra den konkrete situasjon barnet befinner seg i.

Det er fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker som avgjør om det skal treffes vedtak om omsorgsovertakelse, ikke den lokale barneverntjenesten. Fylkesnemndas vedtak kan bringes inn for domstolene for rettslig overprøving.

Jeg vil understreke at både barnevernet og foreldre, herunder foreldre som ikke er norske statsborgere, har adgang til å kreve at fylkesnemnda skal behandle en sak om opphevelse av et vedtak om omsorgsovertakelse dersom saken ikke har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv måneder. Fylkesnemnda kan velge å ta en sak til behandling også før det har gått tolv måneder. Dette vil være særlig aktuelt der fylkesnemnda finner at det foreligger nye opplysninger i saken som tilsier ny behandling. Det at foreldrene har fått endelig avslag på sin søknad om opphold kan være en slik opplysning.

Barnevernssaker som omhandler borgere av andre land kan være særlig komplekse og utfordrende for barnevernet. Dette gjelder blant annet saker som oppstår i skjæringspunktet mellom barnevern- og utlendingslovgivningen. Departementet har derfor i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet satt i gang et arbeid med å utvikle nasjonale retningslinjer for kommunene om denne type saker. Retningslinjene vil blant annet omtale samarbeidet mellom barnevernet og utlendingsmyndighetene i barnevernssaker som involverer utenlandske statsborgere.

Avslutningsvis vil jeg nevne at Norge arbeider med å ratifisere Haagkonvensjonen av 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrding og samarbeid når det gjelder foreldreansvar og tiltak for beskyttelse av barn. Denne konvensjonen regulerer blant annet barnevernssaker for barn med tilknytning til flere land.

Konvensjonen vil kunne tilrettelegge for bedre samarbeid mellom relevante myndigheter i ulike land i barnevernssaker.