Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:944 (2012-2013)
Innlevert: 05.03.2013
Sendt: 06.03.2013
Besvart: 13.03.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): For mange vikarer er det et økonomisk problem å bli syk. Mange har ikke krav på sykepenger ifølge folketrygdloven. Dersom en vikar har fast avtale om å kunne tilkalles ved behov og blir syk i en friperiode vil vedkommende ikke få sykepenger selv om hun/han skulle vært på jobb neste dag. Mange baserer sin vikaravtale på at det jevnlig er behov for tjenesten og at inntekten er relativt forutsigbar. Uventet sykdom kan føre til økonomiske problemer i en periode.
Vil statsråden vurdere endringer som kan bedre denne situasjonen?

Begrunnelse

For mange, særlig i helsevesenet, er vikariater nesten ensbetydende med fast jobb. Det er stort behov for deres tjenester. For noen, som kanskje bare har oppnådd en fast deltidsstilling, kan det være aktuelt å forbedre økonomien ved hjelp av korte vikariater i perioder med fri fra den faste deltidsstillingen. Ved sykdom vil man miste muligheten til å ta jobber og til inntekt. Når man ikke har krav på sykepenger kan den økonomiske situasjonen bli kritisk i perioder. Mange har små barn og er avhengig av stabil inntekt. Sykdom vil gå ut over barna. Ved langvarig sykdom, eller ved innleggelse i sykehus, vil vikarer kunne miste flere ukers inntekt uten at dette kan kompenseres for med sykepenger.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Retten til å få sykepenger gjelder bare så lenge man er i et arbeidsforhold. En person som avslutter et arbeidsforhold tirsdag og blir syk torsdag, har ikke rett til sykepenger som arbeidstaker. En del arbeidsforhold avbrytes noe uformelt, og det kan være tvil om arbeidsforholdet fortsatt består når vedkommende blir sykmeldt. Etter folketrygdloven § 8-15 andre ledd faller retten til sykepenger bort når arbeidsforholdet midlertidig avbrytes i mer enn 14 dager.

Arbeidsforholdet anses imidlertid ikke som avbrutt dersom arbeidstakeren har en fast turnusordning eller lignende. Kravet om tilknytning til arbeidsgiver vil da være oppfylt selv om det går mer enn 14 dager mellom to arbeidsdager. Dette vil for eksempel være tilfellet for den som har faste vakter hver tredje helg innen helsesektoren. Det vil da foreligge rett til sykepenger fra folketrygden så fremt arbeidstakeren fyller det generelle vilkåret om minste inntektsgrunnlag på 50 prosent av grunnbeløpet.

Hvis en person ikke har avtale om arbeid faste dager, men blir oppringt av arbeidsgiver etter behov, er tilknytningen til arbeidsgiver mer perifert. Arbeidsforholdet anses da for avbrutt ved mer enn 14 dagers avbrudd.

For å ha rett til sykepenger må man ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før arbeidsuførhet (opptjeningstid), jf. folketrygdloven § 8-2. Når arbeidsforholdet anses for avbrutt, avbrytes også opptjeningstiden for rett til sykepenger. Dersom arbeidstakeren slutter i arbeid, men begynner å jobbe igjen hos den samme arbeidsgiveren innen to uker, medregnes det tidligere arbeidsforholdet i opptjeningstiden, jf. folketrygdloven § 8-18 andre ledd.

I tilfeller hvor man inngår avtale med en arbeidsgiver for hvert enkelt arbeidsoppdrag, er tilknytningen til arbeidsgiver mer perifer enn ved fast turnusordning eller avtale om faste dager. Det er etter min vurdering rimelig å kreve at det foreligger en avtale om arbeid faste dager for at arbeidsforholdet skal gi grunnlag for sykepenger hvis det jobbes med mer enn 14 dagers avbrudd. Når det ikke foreligger en klar avtale om hvor mye vedkommende vil komme til å jobbe i fremtiden i forhold til et arbeidsforhold, er det også lite forutsigbart hvilken framtidig arbeidsinntekt som eventuelt skal erstattes ved sykdom. Jeg har på denne bakgrunn ingen konkrete planer om å liberalisere gjeldende regelverk på dette området.

Jeg legger til grunn at en blant disse tilkallingsvikarene også finner en del med fast deltidsstilling, men som velger å forbedre økonomien ved hjelp av korte vikariater i perioder med fri fra den faste deltidsstillingen. Undersøkelser viser at mange deltidsansatte arbeider systematisk og over tid utover sin avtalte arbeidstid. Situasjoner der deltidsansatte både ønsker mer arbeid og jobber mer enn avtalt, er uønsket og unødvendig.

Ufrivillig deltid er en utfordring i norsk arbeidsliv. Regjeringen tar derfor sikte på å legge fram forslag til en endring i arbeidsmiljøloven for å sikre at deltidsansatte, som jevnlig har arbeidet utover avtalt stillingsbrøk de siste 12 måneder, gis en lovbestemt rett til større stillingsprosent. Forslaget vil klargjøre og styrke deltidsansattes rettigheter.