Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1097 (2012-2013)
Innlevert: 02.04.2013
Sendt: 03.04.2013
Besvart: 10.04.2013 av utenriksminister Espen Barth Eide

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Stadig flere norske borgere velger å benytte seg av surrogatmødre i utlandet. Ansatte ved norske utenriksstasjoner i flere land må som en følge av dette håndtere problemstillinger rundt surrogati. Regjeringen har presisert at utenriksstasjonene fraråder inngåelse av surrogatiavtaler og at ansatte ikke veileder om muligheter for surrogati og regelverk i andre land.
Kan statsråden gjøre rede for hva slags utfordringer utenriksstasjonene møter i forbindelse med surrogatibruk, i hvilket omfang, og hvordan de håndteres?

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Surrogati er ikke tillatt i Norge. Norske borgeres bruk av surrogati i utlandet reiser derfor en rekke spørsmål for norske utenriksstasjoner som bes om å yte konsulær bistand i slike saker. Utenriksstasjonenes utfordringer dreier seg i første rekke om at flere land tillater surrogati, og at norske borgere inngår og gjennomfører avtaler om surrogati i utlandet.
Det kan for eksempel være tidkrevende og vanskelig å få etablert og overført foreldreskap og få barnet til Norge etter bruk av surrogati i utlandet fordi flere lands regelverk må tas i betraktning. Motstrid mellom norsk og utenlandsk regelverk, endringer i andre lands regelverk samt forventingen fra den private part om hva en utenriksstasjon likevel skal bistå med, er alle utfordringer som utenrikstjenesten møter.
Norske utenriksstasjoner gir såkalt forvaltningsmessig bistand til norske borgere. Det innebærer bistand til registrering og endring av farskap og utstedelse av pass. Etter norsk rett gjelder det ingen særregler for etablering og endring av farskap etter bruk av surrogati i utlandet. Vi kan derfor ikke tallfeste omfanget av dette i forhold til andre farskapssaker utenriksstasjonene håndterer.