Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1156 (2012-2013)
Innlevert: 12.04.2013
Sendt: 12.04.2013
Besvart: 22.04.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): På hvilke måter har statsråden fulgt opp anbefalingen som kom frem i strategien i «NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet» om å nedsette et lovutvalg som skal arbeide med å samle all tvangslovgivning innen helse- og sosialsektoren i en felles lov, og hvordan vil statsråden sørge for en praksis som lukker helsetilsynets avvik i psykisk helsevern?

Begrunnelse

I Dagbladet 8. og 9. april i år kan vi lese om flere saker om tvangsbruk innen psykisk helsevern, hvor det blant annet fremkommer at en mann på 37 år ble lagt i belter i en sykehusseng i 28 døgn og at en jente på 16 år ble lagt i belter over 30 ganger over en toårsperiode. Tvangsbruk som har blitt oppfattet som en straffereaksjon og ikke nødvendig behandling. Tvangsbruken har også i følge pasientene forverret helsetilstanden og gitt negative senvirkninger. Tvangsbruk er et alvorlig inngrep i menneskers frihet, og det er politiske føringer som ønsker å redusere bruken. Likevel går ikke tvangsbruken ned.
Det kan gjøres mye med reduksjon av tvang innen psykisk helsevern innenfor dagens lovverk. Det handler om ledelseskultur, kommunikasjon, hvordan man forholder seg til pasientene, kompetansen til helsearbeiderne, samt deres evne til å lytte til den det gjelder tidlig. Store geografiske forskjeller i omfanget av tvangsbruk, bekrefter dette.
Det er en grunnleggende forskjellsbehandling i lovverket, fordi lovverk knyttet til tvang overfor personer med alvorlige psykiske lidelser er i en egen særlov. Skal mennesker som sliter psykisk sikres likeverdighet i samfunnet, må grunnleggende forskjellsbehandling som for eksempel særloven ”lov om psykisk helsevern” fjernes og psykiske helsetjenester implementeres i øvrig lovverk. Dette vil være i tråd med departementets oppfatning og anbefalinger i strategien «NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet» at det bør nedsettes et lovutvalg som skal jobbe for å samle all tvangslovgivning innen helse- og sosialsektoren i en felles lov.
Helsetilsynet har tilsyn i helsevesenet der de påpeker avvik. Avvik innen psykisk helsevern er avvik som vi ser er vanskeligere å rette opp enn avvik i andre deler av helsevesenet. For å redusere bruk av tvang, er det også avgjørende å få en praksis som lukker avvik. Lovgivning, praksis og andre styringsmidler må virke sammen, dersom tvangsbruken skal reduseres.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Som representanten Grande påpeker, er det i NOU 2011:9 ”Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet” referert til en vurdering fra Helse- og omsorgsdepartementet i Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Av denne proposisjonen framgår det at departementet på lengre sikt vurderer som hensiktsmessig å samordne de forskjellige tvangsreglene i helse- og omsorgstjenesten.

Etter dette har departementet i Prop. 1 S (2012-2013) vist til at det er satt i verk en nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester: Bedre kvalitet – økt frivillighet. Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012-2015). Denne strategien inneholder tiltak som veiledning, kompetanseoppbygging, bedre dokumentasjon og styrking av kontroll- og tilsynsordningene. I tillegg er det på regionalt og lokalt nivå stilt en rekke krav til etablering og gjennomføring av tiltaksplaner for å redusere bruken av tvang. Departementet har i Prop. 1 S (2012-2013) uttalt:

”Målsetningen med strategien og forslagene i NOU 2011:9 er i stor grad sammenfallende: å sørge for at psykisk helsehjelp i størst mulig grad gis frivillig, og at tvang, når dette er nødvendig, skal skje på en riktig og ensartet måte. Erfaringene med strategien vil være viktige å bygge videre på i vurderingen av hvordan kvaliteten i psykisk helsevern kan økes og tvang reduseres. Departementet ønsker derfor ikke å gjennomføre større lovendringer nå.”

Jeg mener fortsatt at det er riktig å avvente erfaringene med den nasjonale strategien for økt frivillighet i psykiske helsetjenester før det tas initiativ til å gjennomføre større endringer i tvangsreglene. Dette gjelder også for anbefalingen i NOU 2011:9 om å nedsette et lovutvalg for å utrede spørsmålet om en felles lov for tvangsreglene i helse- og omsorgstjenesten.

Når det gjelder representanten Grandes spørsmål om lukking av avvik i psykisk helsevern, har Helse- og omsorgsdepartementet gjennom sin eierstyring av de regionale helseforetakene stilt krav om oppfølging av tilsynssaker. Kravet innebærer systematisk oppfølging av rapporter fra tilsynsmyndigheter for å sikre at tiltak iverksettes, og at virksomheten kontinuerlig lærer av gjennomførte tilsyn. Videre har departementet pålagt styrene å gjøre en samlet gjennomgang av tilstanden i helseforetakene vedrørende blant annet påviste avvik, minimum en gang i året. Resultatene av gjennomgangen skal rapporteres i årlig melding til departementet.

Med hensyn til oppfølging av frivillighetsstrategien legger departementet helseforetakenes innrapporterte resultater til grunn for vurdering av måloppnåelse. Dersom det innen utløpet av planperioden skulle vise seg at vi ikke har oppnådd en ønsket reduksjon av tvang, vil det være naturlig for departementet å vurdere om det er nødvendig å ta i bruk andre virkemidler, for å nå målet.