Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1395 (2012-2013)
Innlevert: 31.05.2013
Sendt: 31.05.2013
Besvart: 05.06.2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Ved Åna fengsel står gårdsdriften i fare for å bli lagt ned grunnet innsparinger.
Hva vil statsråden gjøre for å hindre at det viktige, og lønnsomme, tilbudet med arbeidstilbud på gården ved Åna fengsel blir lagt ned, og vil statsråden vurdere å gjøre Åna til landsbyfengsel i tråd med egen vedtatt stortingsmelding?

Begrunnelse

Gårdsbruket på Åna er en av Norges største garder med litt over 3000 daa og en besetning på 250 storfe. Arbeid med dyr er svært positivt for de innsatte. Gjennom et meningsfullt arbeid får de gode rutiner og kommer inn i en normal døgnrytme. Når en arbeider med dyr får en mestringsfølelse og det passer godt for noen av de innsatte som trenger et lavterskeltilbud.
I St.meld. Nr. 37 (2007–2008) "Straff som virker - mindre kriminalitet - tryggere samfunn" løftes landsbyfengsel frem som noe en ønsker å forsøke. Disse kan ha en arbeidsdrift som driver kommersielle virksomheter rettet mot kunder i og utenfor ”landsbyen”.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Regjeringens mål er at arbeidsdriften i fengslene skal gi innsatte mulighet til kvalifisering til arbeidslivet. Det skal legges til rette for et tett samarbeid mellom arbeidsdrift og skole. I tillegg skal arbeidsdriften aktivisere flest mulig innsatte. Dette er ambisjoner som er nedfelt i St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker. Dagens gårdsdrift ved Åna oppfyller ikke disse formålene på en god måte. Gårdsdriften bidrar i liten grad til god kvalifisering for arbeidslivet.

Åna fengsel har 164 soningsplasser, hvorav 140 er plasser med høy sikkerhet. De fleste innsatte ved Åna soner på plasser på høyt sikkerhetsnivå noe som ikke er forenelig med aktivisering gjennom gårdsdrift. En analyse fra februar 2012 som ble gjennomført av konsulentselskapet Rokade, viser at gårdsdriftens sysselsetting av innsatte kun tilsvarer om lag 18 årsverk i dag. Samtidig er 13 årsverk tilsatt i gårdsdriften. Gårdsdriften er heller ikke lønnsom. Kostnadene overstiger inntektene med ca. 3,9 mill. kroner, i følge Rokade-rapporten. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) har derfor gitt Kriminalomsorgen region sørvest samtykke til at gårds- og fjøsdriften ved fengselet kan avvikles.

Innsatte ved Åna skal ha aktivisering som gir mulighet for kvalifisering til arbeidslivet. KSF og regionen arbeider derfor for å utvikle fengselet og aktivitetstilbudet i tråd med målene i stortingsmeldingen.