Skriftlig spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1432 (2012-2013)
Innlevert: 06.06.2013
Sendt: 06.06.2013
Besvart: 14.06.2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): Personer som er blitt innvilget norsk statsborgerskap kan miste dette dersom vedtaket om å innvilge statsborgerskap er bygget på uriktige eller ufullstendige opplysninger, forutsatt at søkeren mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket.
Kan statsråden redegjøre for hvordan dette stiller seg for familiemedlemmer som slike personer har vært referanseperson for, og om de kan miste statsborgerskapet og eventuelt kan utvises fra Norge?

Begrunnelse

Spørreren viser til sitt skriftlige spørsmål Dok. 15:1381 (2012-2013). Spørreren merker seg at statsråden i sitt svar skriver at norsk statsborgerskap som er innvilget på betingelse av at søkeren løser seg fra annet statsborgerskap innen ett år, normalt skal tilbakekalles dersom vedkommende ikke løser seg som forutsatt. Statsråden skriver videre at når norsk statsborgerskap tilbakekalles på grunn av manglende løsning, skal vedkommende gis permanent oppholdstillatelse, jf. statsborgerforskriften § 10-1. Dette gjelder ikke personer som har nordisk statsborgerskap eller personer som hadde tillatelse etter utlendingsloven kapittel 13 (EØS-borgere).
Statsråden skriver videre at norsk statsborgerskap også kan tilbakekalles dersom vedtaket er bygget på uriktige eller ufullstendige opplysninger. Et tilbakekall forutsetter at søkeren mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, jf. statsborgerloven § 26 annet ledd. Ved tilbakekall av norsk statsborgerskap på grunn av ugyldig vedtak har vedkommende ikke rett til permanent oppholdstillatelse. Vedkommende har da ikke en gyldig oppholdstillatelse i Norge, og må eventuelt søke om ny midlertidig tillatelse etter utlendingsloven.
Statsråden skriver videre at det i tilfeller hvor det blir oppdaget at statsborgerskapet er innvilget på uriktig identitet og at vedkommende selv er å laste for dette, er utgangspunktet at det norske statsborgerskapet tilbakekalles. Å oppgi uriktig identitet er også en grov overtredelse av utlendingsloven, og UDI vil etter et tilbakekall vurdere om utlendingen skal utvises etter utlendingsloven § 66. Det skal alltid foretas en konkret vurdering av om utvisning er et forholdsmessig tiltak, jf. utlendingsloven § 70. I denne vurderingen skal forholdets alvor veies opp mot utlendingens tilknytning til Norge.
Statsråden konkluderer med at dersom norsk statsborgerskap er gitt på bakgrunn av uriktige opplysninger, er dermed utgangspunktet at man mister det norske statsborgerskapet og blir vurdert utvist fra Norge.
Spørreren ønsker klarhet i om hvordan dette stiller seg når en person som har ervervet norsk statsborgerskap, og vedkommende har vært referanseperson for familiemedlemmer som er innvilget oppholdstillatelse i Norge og senere statsborgerskap, mister sine norske statsborgerskap og kan bli vurdert utvist fra Norge.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Innledningsvis vil jeg opplyse at det er Barne- likestillings- og inkluderingsministeren som er ansvarlig for statsborgerlovgivningen. Svaret på spørsmålet er derfor utarbeidet i samråd med Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Et tilbakekall av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd kan i første omgang få konsekvenser for den enkelte personen i saken. Ugyldigheten får virkning fra tidspunktet det norske statsborgerskapet ble innvilget. Vedkommende anses dermed som aldri å ha vært norsk. Et tilbakekall kan i utgangspunktet også få virkninger for vedkommendes familiemedlemmer. Eventuelle barn av vedkommende som er født etter at det norske statsborgerskapet ble innvilget og som dermed ble norske ved fødselen, anses heller ikke å ha vært norske.

Grunnlaget for barnets norske statsborgerskap svikter når det er basert på et ugyldig vedtak om å innvilge mor eller far norsk statsborgerskap. Ved vurderingen av om barnets statsborgerskap skal tilbakekalles, må barnets situasjon vurderes konkret. Dersom en av foreldrene forblir norsk, selv om den andre forelderen får statsborgerskapet tilbakekalt, vil det ikke være adgang til å tilbakekalle barnets statsborgerskap i henhold til Europarådskonvensjonen av 1997 artikkel 7 nr. 2.

Også andre familiemedlemmer som har fått innvilget norsk statsborgerskap på grunnlag av oppholdstillatelse i familiegjenforening med en person som senere får tilbakekalt sitt statsborgerskap på grunn av uriktige opplysninger om identitet, kan som utgangspunkt få tilbakekalt sitt norske statsborgerskap på grunn av ugyldig vedtak. Familiemedlemmer som ikke er norske statsborgere, men har hatt oppholdstillatelse i familiegjenforening med personen, vil som hovedregel få tilbakekalt sine oppholdstillatelser. Grunnlaget for oppholdstillatelsene anses da aldri å ha vært til stede. Tilbakekall følger da av alminnelige forvaltningsrettslige regler, jf. utlendingsloven § 63.

Etter tilbakekall av statsborgerskapet vil vedkommendes fortsatte opphold i Norge bero på om de fyller vilkårene for en ny oppholdstillatelse etter utlendingsloven. Dersom de ikke gjør det, plikter de å forlate Norge. Familiemedlemmer som har fortiet eller gitt uriktige opplysninger av vesentlig betydning i forbindelse med sin søknad om oppholdstillatelse og også i sin søknad om statsborgerskap, kan i tillegg bli utvist.