Skriftlig spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1433 (2012-2013)
Innlevert: 06.06.2013
Sendt: 06.06.2013
Besvart: 14.06.2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): Avviket mellom bosattregistrerte barn i grunnskolealder og barn registrert i grunnskolen i skoleåret 2008/2009 var ifølge befolkningstall fra SSB og tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) slik: I Oslo kommune manglet 1852 elever og på landsbasis manglet 3 877 elever.
Kan statsråden gi en oversikt for årene siden, og kan statsråden vise til hva som konkret er gjort i denne regjeringsperioden for å følge opp disse barna som ikke befinner seg i den norske grunnskolen, men som likevel er registrert bosatt her?

Begrunnelse

Ifølge Oslo kommunes egne tall har antallet barn/unge som skulle vært elever i Oslo-skolene, men som er fraværende, økt fra 137 personer i skoleåret 2000/2001 til 1 340 personer i skoleåret 2008/2009. Dette utgjør en økning på 878 prosent på syv skoleår. Samtidig viser SSBs offisielle statistikker at det mangler enda flere barn/unge i Oslo-skolene enn det som Oslo kommune selv har fanget opp. I forhold til bosattregistrerte barn og unge i Oslo var det 1 852 flere enn det som var elever i grunnskolen i Oslo i skoleåret 2008/09.
På landsbasis var diskrepansen den gang på 3 877 elever, viser rapporten "De glemte barna – om barn og unge som ikke er i den norske grunnskolen" (2009), utarbeidet av Human Rights Service (HRS).
Det er godt kjent at denne og tidligere regjeringer ikke har hatt kontroll på hvor barn i grunnskolealder faktisk får sin skolegang eller om de i det hele tatt får en skolegang. Dette handler om at foreldre velger å holde barna i opprinnelseslandet i kortere eller lengre perioder. I HRS-rapportene "Ute av syne, ute av sinn. Norske barn i utlandet" (2004), og "De glemte barna – om barn og unge som ikke er i den norske grunnskolen" (2009) fremkommer følgende bilde:
Myndighetene har ingen oversikt over hvem barna som er registrert bosatt i Oslo og Norge er, men som ikke befinner seg på skolebenken her, knyttet til kjønn, alder, foreldres nasjonale opphav, hvilke land de befinner seg i, deres omsorgs- og menneskerettslige situasjon, om de får skolegang og om den i så fall korresponderer med kravene i opplæringsloven, eller hvilke eventuelle integreringsmessige problemer disse barna kan få som voksne.
Spørreren mener dette er en fullstendig uholdbar situasjon. Vi registrerte at i Soria Moria-erklæringen til Stoltenberg 2-regjeringen heter det at regjeringen vil "bedre samordningen av arbeidet for å følge opp norske barn i utlandet”. Spørreren ønsker å få oversikt over hva som konkret er blitt gjort for å følge opp disse barna.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring iht. opplæringsloven § 2 - 1. Det er foreldre eller andre som har omsorg for eleven som har ansvaret for å påse at barna får den pliktige grunnopplæringen, jfr. opplæringsloven § 2-1 femte ledd og barneloven § 30 annet ledd. Det er kommunen som har ansvaret for å oppfylle retten til offentlig grunnskoleopplæring for alle barn som er bosatt i kommunen, jfr. opplæringsloven § 13–1. Dersom en elev uten å ha rett til det er borte fra den pliktige opplæringen kan foreldrene eller andre som har omsorg for eleven på visse vilkår straffes med bøter. Problemet for mange kommuner er at en del foreldre ikke sier i fra til skolen eller melder fra til folkeregisteret når de flytter/reiser til utlandet for å oppholde seg der en lengre periode. Resultatet blir da at skolen og kommunen må bruke tid og ressurser på å lokalisere elever som ikke møter opp på skolen.

Representanten viser til at det er et avvik mellom antall barn i skolepliktig alder og antall barn som er registrert som skoleelever på ulike skoler. Det kan være flere årsaker til dette, for eksempel helsemessige grunner, permisjoner, eller at barnet oppholder seg i utlandet. Hvert år opplever mange kommuner at noen elever ikke møter på skolen uten at de kjenner årsaken. Antall elever som ikke har møtt opp til pliktig grunnskoleopplæring ved skolestart og som fortsatt er utenfor opplæring pr. 1. oktober, registreres i Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Det er imidlertid kun de med udokumentert fravær som registreres (dvs. hvis skolen finner eleven i Norge uten opplæring, eller de ikke finner eleven). Dersom skolen har fått bekreftet at eleven ikke oppholder seg i Norge (og derfor ikke omfattes av opplæringslovens rett og plikt til grunnskoleopplæring), registreres eleven ikke. For skoleåret 2012-2013 er det registrert 183 elever. 57 av disse er registrert i Oslo. I 2011-2012 var de tilsvarende tallene 185 i hele landet og 38 i Oslo. Skoleåret 2011-2012 var det første året dette ble registrert i GSI.

Videre stiller representanten spørsmål om hva som konkret er gjort i denne regjeringsperioden for å følge opp disse barna som ikke befinner seg i den norske grunnskolen, men som likevel er registrert bosatt her. Etter regelverket i dag er det skoleeier dvs. kommunen som har ansvaret for dette. Kommunene og skolene vet hvor mange barn som skal møte til skolestart, og det er viktig at de lokalt følger opp disse elevene. Jeg vil vise til at nasjonale myndigheter allerede har iverksatt flere tiltak for å veilede bla. skoleeier, foreldre og foresatte med sikte på å redusere problemet. Utdanningsdirektoratet ga i 2007 ut veilederen: ”Minoritetsspråklige barn og ungdom på skole i foreldrenes opprinnelsesland” til foreldre, lærere, rådgivere og ledere i skole og barnehage. Veilederen gir informasjon om hva som må gjøres før avreisen fra Norge. Blant annet informeres det om foreldrenes forpliktelse til å melde fra til folkeregisteret og eventuelt andre instanser om utenlandsopphold. Veilederen er gitt ut på flere språk: norsk, engelsk, urdu, somali og tyrkisk.

At barn ikke møter til skolestart eller har langvarig fravær mener jeg er alvorlig. Ansvaret for å følge disse elevene ligger på kommunene. Det er viktig at alle kommuner som er berørt av problemet har gode rutiner for dette. Utdanningsdirektoratet ga derfor i 2011 ut en veileder for hvordan skoleeier systematisk kan håndtere problemstillingen med barn som ikke møter på skolen. Hensikten med denne veilederen er å bidra til at kommuner behandler saker likt, og å sikre at barn i opplæringspliktig alder får oppfylt sin rett og plikt til grunnskoleopplæring. Utdanningsdirektoratet har også utarbeidet forslag til konkrete rutiner som skoler og kommuner kan følge. Veilederen er for øvrig utarbeidet i samarbeid med Politidirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.