Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1436 (2012-2013)
Innlevert: 07.06.2013
Sendt: 07.06.2013
Besvart: 14.06.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Landsstyremøtet i Den Norske Legeforening har vedtatt at fastleger, på gitte premisser, bør kunne reservere seg i spørsmål som angår liv og død. Konkret vil dette dreie seg om f.eks. henvisning til abort. Når nå foreningen for den yrkesgruppen som er mest berørt av myndighetenes nye forståelse av fastlegeforskriften har kommet med et slikt vedtak, regner jeg med at dette viktige etiske spørsmål vil få en fornyet vurdering av statsråden.
Kan statsråden bekrefte at det vil skje?

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Samvittighetsfrihet er et grunnleggende gode i samfunnet vårt. Jeg mener det er viktig at flertallet har respekt og toleranse for ulike livssyn og overbevisninger. Jeg ser at det kan være krevende for en lege som opplever at det strider mot hans eller hennes overbevisning å skulle henvise til en behandling han eller hun selv er imot.
I spørsmålet om fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise til abort eller assistert befruktning må imidlertid hensynet til legenes overbevisning veies opp mot hensynet til pasientenes rett til likebehandling og tilgang på helsehjelp. At legenes interesseorganisasjon ønsker en reservasjonsmulighet er etter mitt syn ikke avgjørende.
Det avgjørende for meg i dette spørsmålet er pasientenes behov for helsehjelp. Jeg mener det er riktig at en lege først og fremst tar hensyn til pasientens behov for, og rett til helsetjenester. Jeg ønsker ikke at kvinner eller jenter skal havne i en situasjon der de må ta en diskusjon med sin lege, når storsamfunnet har tatt et valg og tillatt abort. Kvinner som kan være i en vanskelig og sårbar situasjon, skal ikke risikere å møte en moralsk fordømmelse fra fastlegen og en belastende avvisning, etter å ha tatt et vanskelig valg. Det er viktig at jenter eller kvinner som kommer til sin lege, føler trygghet for at de får hjelp.
Lesbiske par som ønsker assistert befruktning har krav på å bli møtt på samme måte som heterofile par. De skal ikke forskjellsbehandles på grunnlag av fastlegens syn på deres seksuelle legning eller samlivsform.
Fastlegene har en viktig funksjon i vårt helsevesen. De har ansvar for å yte nødvendige allmennlegetjenester til befolkningen og henvise videre til andre helsetjenester dersom pasienten har behov for det. Det er nødvendig at fastlegetjenesten, som er pasientenes dør inn i helsetjenesten, møter dem med en enhetlig stemme. Det helsetilbudet fastlegen gir skal være det tilbudet pasienten har rett til å motta, ikke det fastlegen sympatiserer med.
I mange kommuner er det få fastleger og lange avstander. Det er derfor ikke uproblematisk å si at kvinnen eller paret kan bytte fastlege eller henvises videre for å få hjelp av en annen lege. Det kan blant annet være belastende for unge kvinner å føle at ”alle” vet at de har byttet til en ”mer liberal” fastlege i en annen kommune.
Spørsmålet om fastlegene skal kunne reservere seg mot å henvise til abort og assistert befruktning er én problemstilling. Etter hvert kan samme spørsmål gjøre seg gjeldende også for andre oppgaver innen helsetjenesten. I en tid med mange verdimessige konflikter, er det viktig at vi er tydelig på hvor grensen går for en som jobber for det offentlige.
Dersom Legeforeningens vedtak skulle følges opp, ville dette krevd en endring i fastlegeforskriften. Jeg har ingen planer om å foreslå det.