Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schou (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1514 (2012-2013)
Innlevert: 18.06.2013
Sendt: 18.06.2013
Besvart: 25.06.2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Ingjerd Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schou (H): Er det slik at Ekomloven hjemler tilstrekkelig hjemmel for politiets behov for bruk av jamming som forhåndsplanlagt forebyggende tiltak eller er det slik at dette behov nå er uhjemlet?

Begrunnelse

De siste lovendringer i Ekomloven kan fremstå som en uttømmende regulering av adgangen til å jamme i forebyggende øyemed.
Politiet bruker i dag jamming som et polititaktisk tiltak både på et nødrettslig grunnlag, men også, slik jeg tenker, der det er nødvendig for å kunne forebygge vold og ødeleggelser, men hvor nødrett ikke kan ansees å hjemle bruken.
Etter behandlingen i Stortinget har jeg undret meg på om Samferdselsministeren, som ansvarlig for loven, ikke har oppfattet politiets behov for tiltak for å forebygge alvorlig kriminalitet eller terrorhandlinger.
Brutalisering av organiserte kriminelle handlinger gjør at man kan frykte bruk av f eks bomber når en trusselutsatt person kjører forbi / eks statsbesøk, eller politiet er på vei inn i en leilighet der det kan være bevis eller narkotika.
Jamming som forebyggende tiltak kan begrenses både i tid og rom, og vil slik jeg ser det, ikke være mer inngripende enn de allerede vedtatte nye endringer i Ekomlovens bestemmelser om jamming.
Bruk av jamming bør være et forebyggende tiltak mot mulige trusler om f eks å skade eller drepe personer.
Da bør det ikke være et vilkår at det foreligger en spesifisert og konkret trussel, men det må være grunn til å frykte at skade kan skje dersom man ikke jammer.
Hvis Norge ikke vil tillate jamming ut over det som er foreslått i proposisjonen, vil Norge stå i fare for å bli avskåret fra å motta besøk av enkelte trusselutsatte statsledere, undrer jeg. Det aktuelle lands sikkerhetstjeneste vil nødig godkjenne et sikkerhetsopplegg som ikke omfatter jamming.
Det er nødvendig at statsråden svarer på om det i forberedelsen og behandling av Ekomloven ble utelatt / glemt noen presiseringer vedrørende forebyggende jamming.

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Mobilregulerte soner opprettes ved at den ordinære trafikken i mobilnettet blir jammet. Med dette menes at det blir sendt ut signaler som interfererer med og blokkerer signalene mellom mobiltelefonene og infrastrukturen i mobilnettene, og/eller at det blir etablert falske basestasjoner (oppfangere) som avslører mobiltelefonens identitet og deretter tar over telefonens kontakt med tilbyders basestasjon. Slik bruk og inngripen i frekvenser vil forstyrre annen lovlig kommunikasjon selv om det er politiet som lovlig utfører jammingen. Kravet om at nødsamtaler skal komme frem vil for eksempel hindres av jamming. Slike bør derfor i størst mulig grad sikre samfunnets behov for uavbrutt elektronisk kommunikasjon. Det er hovedsakelig kommersiell tilbyder av elektronisk kommunikasjon som tilbyr ekomtjenester til allmennheten, som disponerer de aktuelle frekvensene. Disse har kjøpt tidsbegrenset enerett til bruk av frekvensene av staten, oftest ved auksjon. Inngripen i andres frekvenser må også vurderes opp mot personvernmessige hensyn for de berørte brukerne av kommunikasjonen.

Rettstilstanden var tidligere noe uklar, men etter endringen i ekomloven § 6-2 a sikres det nå at politiet har en klar hjemmel til å kunne bruke jamming og eventuelt mobilregulerte soner, innenfor visse rammer. Bestemmelsen fastslår at politiet uten å søke myndigheten på forhånd kan ta i bruk frekvenser som er tildelt andre. Men dette gjelder kun i situasjoner eller til formål som faller inn under politiets hjemler i straffeprosesslovens bestemmelser om kommunikasjonskontroll, jf. § 216 a tredje ledd annet punktum, § 216 b annet ledd bokstav c eller § 222 d, eller situasjoner eller formål som faller inn under politilovens bestemmelser for bruk av tvangsmidler for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i forebyggende øyemed, jf. § 17 d. Tilsvarende gis Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) kompetanse til i særlige tilfeller og i korte tidsrom å ta i bruk mobilregulerte soner for sikring av konferanserom mv. Slik inngripen i andres frekvensressurser skal imidlertid i minst mulig grad gripe inn i og forstyrre annen lovlig kommunikasjon, herunder muligheten til å kunne foreta nødanrop.

Regelen i ekomloven § 6-2 a ble foreslått av regjeringen nettopp for å gi politiet et nytt virkemiddel gjennom bruk av frekvenser som er tildelt andre, slik at politiet kan utføre i oppgaver i henhold til egne, relevante hjemler for bruk av tvangsmidler.

Politiets bruk av tvangsmidler skal ikke hjemles i ekomloven. Ekomlovens formål er å sikre brukerne av elektronisk kommunikasjon stabile, sikre, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester og skal i første rekke sikre den tekniske tilrettelegging i denne sammenheng.

Høringsinnspill som lå utenfor ekomlovens virkeområde ble ikke tatt med i bestemmelsen av mobilregulert sone. Samferdselsdepartementet er kjent med at Justis- og beredskapsdepartementet vurderer om det er behov for en lovendring i politiloven.

Samferdselsdepartementet vil evaluere bruken av den nye hjemlene i § 6-2a etter at bestemmelsen er tatt i bruk. Departementet vil eventuelt fremme forslag om å justere reglene for jamming, dersom det skulle være behov for dette, basert på en balansert vurdering hvor ulike hensyn veies mot hverandre.