Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1547 (2012-2013)
Innlevert: 21.06.2013
Sendt: 24.06.2013
Besvart: 02.07.2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): 26.05.2010 stilte jeg spørsmål til daværende justisminister om miljøet rundt den som søker beskyttelse pga. konvertering i det aktuelle kirkesamfunnet, prester, pastorer, menighetsledere kan bli kontaktet for å verifisere søkeres påstand om konvertering, og om dette kunne legges inn som standard rutine i behandling av slike saker. Daværende justisminister ville ta dette opp med utlendingsforvaltningen.
Er dette fulgt opp, og hva er status?

Begrunnelse

Jeg får dessverre mange henvendelser fra bl.a. menighetsledere og lignende som er bekymret for hva slags rutiner og begrunnelser som utlendingsforvaltningen bruker for å ikke imøtekomme søknad om beskyttelse for mennesker som har konvertert til annen tro, og som frykter forfølgelse ved retur til hjemlandet. Mange får avslag rett og slett fordi utlendingsforvaltningen ikke tror at konverteringen er reell. Dette er selvsagt et vanskelig område, men mitt spørsmål til daværende justisminister Knut Storberget var ment å kunne legge inn rutiner der bl.a. UDI kunne forhøre seg med menighetsledere, prester og pastorer, og hva slags attest de evnt. kan gi om konvertittens troverdighet.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Representanten viser til sitt spørsmål i spørretimen 26. mai 2010. Jeg vil innledningsvis sitere relevante deler av daværende justisminister Knut Storbergets svar:
«Hvorvidt faktum i saken er tilstrekkelig opplyst, eller om det er behov for å innhente ytterligere opplysninger, vil […] bero på en konkret helhetsvurdering i den enkelte sak. Jeg har tillit til at Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda innhenter opplysninger der det er nødvendig, og foretar sine vurderinger på bakgrunn av korrekt faktum. Jeg ser det på den bakgrunn ikke som hensiktsmessig å gi retningslinjer om informasjonshenting i konvertittsaker og å gå nærmere inn på spørsmålet om mer faste bevismessige regler. Jeg tror faktisk det vil kunne lamme systemet i større grad og bidra til at man ikke fikk innhentet tilstrekkelige bevis. Men så vil jeg understreke at det forhold som spørreren tar opp, ser jeg på som såpass viktig at jeg vil ta det opp i min dialog med UDI og også UNE og referere spørsmålsstillingen og for så vidt også mitt svar i Stortinget i dag.»
Som det fremgår fant ikke daværende statsråd det hensiktsmessig å gi særskilte retningslinjer for innhenting av informasjon i asylsaker der det er anført konvertering. Jeg deler denne vurderingen.
Jeg vil videre vise til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 532 fra desember 2011 fra representanten Bekkevold, som også gjaldt konvertittsaker, hvor jeg uttalte følgende:

«Jeg har tillit til at UDI og UNE håndterer anførsler om konvertering på en grundig og rettssikker måte og det har ikke vært behov for noen ekstraordinær dialog med UDI og UNE om disse sakene.»

Dette er fortsatt dekkende for mitt syn. Jeg ser ikke behov for noen særskilt oppfølging fra departementets side når det gjelder disse sakene.