Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1660 (2012-2013)
Innlevert: 23.08.2013
Sendt: 26.08.2013
Besvart: 05.09.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Å utelate matvarer, som for eksempel melk, fra kosten uten grunn kan for mange være uheldig fordi det kan gi utfordringer knyttet til inntak av næringsstoffer som kalsium og jod.
Er statsråden enig i at dette kan ha en negativ innvirkning på folkehelsen?

Begrunnelse

Forskning fra SIFO viser at mange dietter står i direkte motsetningsforhold til de nasjonale kostrådene. Et høyt antall nordmenn går på dietter uten at det er medisinske årsaker til dette.
Melk.no har gjennomført forbrukerundersøkelser om dietter og matallergier og -intoleranser som understøtter funn fra SIFO. Forskning viser at det er flere som tror de har en eller annen form for allergi eller intoleranse knyttet til melk, enn de som faktisk har det. Ifølge Norges Astma og Allergiforbund (NAAF) er det kun 2-3 prosent av voksne som har laktoseintoleranse og under 1 prosent som har en allergi mot melkeprotein.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Melk og meieriprodukter er en ernæringsmessig viktig del av kostholdet. Melk og melke-produkter bidrar med blant annet energi, protein, fett, kalsium, jod, B-vitaminer og sink.

Personer som utelater melk og meieriprodukter og andre produkter som inneholder melk fra kostholdet, vil ha utfordringer særlig knyttet til å dekke behovet for kalsium. Dersom en stor gruppe av befolkningen utelater melk og melkeprodukter fra kostholdet, er det grunn til å anta at det vil øke risiko for benskjørhet i befolkningen, særlig blant barn/ ungdom og eldre. For personer med melkeproteinallergi, vil det som regel være nødvendig med kalsiumtilskudd.

Representanten Leirstein viser til at flere enn de som har behov for det går på dietter. Jeg er enig i at det kan være uheldig, hvis så er tilfelle. På den annen side er det viktig at de som på grunn av sykdom, matvareallergi eller matvareintoleranse har behov for ulike dietter, får god veiledning. Kostrådene, som representanten Leirstein viser til i sin begrunnelse, egner seg for de fleste, men Helsedirektoratet sier i sitt informasjonsmateriell at rådene må tilpasses den enkeltes behov for energi og andre spesielle forhold som f.eks. matvareallergi eller matvare-intoleranse.

Helsetjenesten har ansvar for diagnostisering og tilpasset kostveiledning til de som har behov for det. Helsedirektoratet har oppfølgingsansvar for Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma og allergisykdommer, der Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) har fått støtte til å utvikle diagnostiske manualer for barn og voksne, myntet på helsepersonell.

Det har vært en egen referansegruppe på temaet matvareallergi og matvareintoleranse, og de regionale helseforetakene har fått i oppdrag å etablere regionale tverrfaglige kompetanse-miljøer for astma- og allergisykdommer med rådgivning og kompetanseoverføring som hovedoppgaver.

I stortingsmeldingen om ”Utdanning for velferd” har regjeringen satt som mål å styrke kunnskapen om ernæring innenfor alle de helse- og sosialfaglige utdanningene, da det er vist at helsepersonell har behov for bedre ernæringskunnskap. På sikt vil dette kunne bidra til bedre tilpasset kostveiledning og behandling. Kosthåndboka – veileder i ernæringsarbeid, som Helsedirektoratet lanserte i 2012, er et viktig verktøy for hele helse- og omsorgstjenesten.