Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:1701 (2012-2013)
Innlevert: 06.09.2013
Sendt: 06.09.2013
Besvart: 13.09.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Finansdepartementets høring om utvidede krav til land-for-land-rapportering er avsluttet og et lovforslag skal nå legges frem slik at reglene kan tre i kraft 1.1.2014. Det er viktig at reelle regnskapstall da kommer fram.
Vil finansministeren love at åpenhetsloven om utvidet land-for-land-rapportering baseres på åpenhet om de åtte sentrale regnskapstallene som etterspørres av organisasjonen Publish What You Pay (PWYP) i Norge?

Begrunnelse

Enkelte høringsinnspill, oppslag i media og brev til Finansdepartementet kan tyde på at Finansdepartementets arbeidsgruppe har sett bort fra det mest naturlige stedet å hente finansiell informasjon, dvs. et selskaps regnskap. Enkelte aktører ønsker rom for tilpasninger som åpner for at rapporteringen frakobles de sentrale tall i konsernregnskapet. Dette kan svekke offentlighetens innsikt og verdien av land-for-land-rapportering.
Finansdepartementets arbeidsutvalg anbefaler utvidede krav til land-for-land rapportering. Selskaper må da ikke bare oppgi skattebetalinger i landene de operer i, men også sette disse i kontekst. Utvalget henviser til Publish What You Pay Norges forslag om utvidet land-for-land-rapportering og anbefaler så «avstemming» mot årsregnskapet, noe PWYP Norge ikke anbefaler.
Såkalt «avstemming» kan gi mindre innsikt i de reelle regnskapstall. PWYP Norge går derfor inn for å splitte årsregnskapets hovedtall ned på land, noe som kan gjøres i noter til regnskapet. For at skatter skal settes inn i sin kontekst er det viktig å bryte følgende åtte sentrale regnskapsstørrelser ned land for land: Investeringer, produksjon, inntekter, kostnader (kjøp av varer og tjenester, lønn og andre driftskostnader) og skatter.
Slik vil kun reelle regnskapstall komme på bordet, dvs. tall som automatisk vil stemme med hovedtallene i konsernregnskapet. Slik rapportering vil være troverdig, forståelig, transparent og sammenliknbar, noe som er i offentlighetens interesse.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Finansdepartementet nedsatte i desember 2012 en arbeidsgruppe til å utrede krav til «land-for-land rapportering» («LLR») i norsk lovgivning som kan bidra til å synliggjøre uttak av naturressurser i utvinningsindustrien og pengestrømmene knyttet til slike uttak. Arbeidsgruppen avga sin rapport 30. april 2013 til Finansdepartementet som sendte rapporten på høring med frist for å inngi høringsmerknader 2. august 2013. Europaparlamentet og Rådet vedtok i juni 2013 EU-regler om LLR i nytt konsolidert regnskapsdirektiv. De endelige EU-reglene om LLR antas å være EØS-relevante og er hensyntatt i arbeidsgruppens rapport.

PWYP Norge uttaler i sitt høringssvar til arbeidsgruppens rapport at det er avgjørende at informasjon om skattebetalinger settes inn i en meningsfull sammenheng som gjør det mulig å verifisere hvorvidt disse er korrekte eller ikke, samt at rapporteringen kobles til selskapenes årsregnskap. For at skatter skal kunne settes inn i en meningsfull kontekst, må rapporteringen, ifølge PWYP Norge, i det enkelte regnskapsår, for hvert land, inneholde:

- samtlige investeringer,

- samtlige salgsinntekter,

- fullstendig produksjon,

- samtlige kostnader (gjerne splittet i kjøp av varer og tjenester og andre driftskostnader),

- samtlige skatter eller betalinger til personer som representerer eller handler på vegne av myndigheter, samt

- antall ansatte.

Etter PWYP Norges oppfatning må i tillegg inntekter og kostnader for derivater rapporteres separat for at man skal ha en meningsfull sammenheng.

Arbeidsgruppen har foreslått at kravene til innholdet i LLR-rapporteringen utvides sammenlignet med EU-reglene. Arbeidsgruppen mener dette er hensiktsmessig nettopp for å sette betalinger til myndighetene inn i en meningsfull sammenheng. Arbeidsgruppens forslag er i stor grad sammenfallende med forslaget fra PWYP Norge.

Arbeidsgruppen har videre lagt til grunn at LLR-rapporten skal være en egen rapport som avgis separat fra selskapenes årsregnskap. Arbeidsgruppens forslag er etter min oppfatning i tråd med EU-reglene om LLR, der det fremgår eksplisitt av direktivets fortale at det skal utarbeides en rapport som er separat fra årsregnskapet. Også den aktuelle direktivbestemmelsen tyder på at det skal utarbeides en rapport som er separat fra årsregnskapet. Det er imidlertid ikke et eksplisitt forbud i regnskapsdirektivet mot å innta LLR som en del av årsregnskapet.

Jeg legger opp til å foreslå lovregler om LLR slik at Stortinget kan behandle og ta stilling til disse spørsmålene, med sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 2014.