Skriftlig spørsmål fra Else-May Botten (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:45 (2013-2014)
Innlevert: 01.11.2013
Sendt: 04.11.2013
Besvart: 07.11.2013 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Else-May Botten (A)

Spørsmål

Else-May Botten (A): EFTAs overvåkningsorgan, ESA, vedtok 23. oktober nye retningslinjer for regionalstøtte for perioden 2014-2020. Regjeringen skal fram til 1. juli 2014 jobbe med endringer knyttet til differensiert arbeidsgiveravgift og investeringsstøtte i Distrikts-Norge.
Vil regjeringen ta en ny og grundig vurdering rundt innplassering av soner i den differensierte arbeidsgiveravgiften på følgende kommuner; Vanylven, Nesset, Sykkylven, Vestnes og Gjemnes?

Begrunnelse

Det er viktig at det materialet statsråden har fått fra fylkene blir vurdert nøye nå framover og at det blir gjort konkrete endringer. Statsråden er opptatt av konkurransekraft for næringslivet, og differensiert arbeidsgiveravgift er et viktig distriktsvennlig virkemiddel for de som driver næring rundt om i landet. Derfor håper jeg statsråden ser viktigheten av å få kommunenes innplassering så rettferdig som mulig.
Hver kommune har nå kunnet gi sine respektive fylkeskommuner innspill til hvordan de ser på sin nåværende innplassering. For Møre og Romsdal er den differensierte arbeidsgiveravgiften for mange kommuner svært viktig for å kunne opprettholde bedrifter og næringsliv i egne kommuner. Det er spesielt fem kommuner som har spilt inn konkrete forslag om å få endrede sone inndelinger.
Distriktsindeksen fra 2006 og den som er lagt til grunn i 2013 er tilnærmet lik. Det gir et relevant sammenligningsgrunnlag.
Den er også basert på gjennomsnitt noe som aldri vil vise de lokale skillelinjene fullt ut.
I Møre og Romsdal som er mitt hjemfylke, er det fem kommuner som ber om å bli vurdert inn i andre soner:
Vanylven som er en omstillingskommune, og som ikke har greid å snu situasjonen fra nedgang til oppgang. De ønsker å gå fra sone 1a til 3.
Nesset kommune har også hatt en negativ utvikling, selv om de har jobbet med omstillingsarbeid. Nesset kommune inneholder et stort areal, men tynt befolket og med et svakt næringsliv. Her er ønsket å gå fra sone 1a til sone 2.
Sykkylven kommune er møbelkommunen framfor noen, men er sårbar og har hatt en nedgang. Kommunen har behov for omstilling. Her trengs det både reduksjon av arbeidsgiveravgiften og investeringsstøtte til bedriftene.
Vestnes kommune ligger midt i Møre og Romsdal. De har kommet i en skvis da nabokommuner som Rauma og Haram har fått redusert arbeidsgiveravgift. De trenger sårt de samme satsene på arbeidsgiveravgiften som sine sammenlignbare kommuner.
Gjemnes kommune ligger midt mellom Kristiansund og Molde, men har ikke greid å hente noen gevinster ut av det. De kommer feil ut på dagens score også fordi det er feil i tallgrunnlaget i indeksen.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Jeg er helt enig med stortingsrepresentant Else-May Botten i at differensiert arbeidsgiveravgift er et effektivt og treffsikkert virkemiddel for å nå målet om økt sysselsetting og bosetting i områder med særskilte utfordringer. De nye retningslinjene har stor betydning for norsk regionalpolitikk fordi de påvirker rammebetingelsene for næringslivet.

For differensiert arbeidsgiveravgift er retningslinjene utformet slik at det kan gis støtte i områder med svært lav befolkningstetthet for å hindre eller redusere befolkningsnedgang. Disse områdene er definert som landsdeler med færre enn 8 innbyggere per km², eller deler av slike landsdeler. To landsdeler tilfredsstiller befolkningstetthetskriteriet: Nord-Norge og Innlandet (Hedmark og Oppland). I tillegg kan mindre tilgrensende områder inngå i virkeområdet, så fremt disse områdene tilfredsstiller befolkningstetthetskriteriet. For Norge har det vært svært viktig å sikre at retningslinjene åpner for en slik fleksibilitet. Dette er nødvendig for at virkeområdet skal kunne omfatte kommuner der næringslivet har spesielle utfordringer på grunn av lav befolkningstetthet, slik at konkurransevilkårene skal bli mer likeverdige.

I utformingen av det geografiske virkeområdet er det også strenge krav til dokumentasjon av at støtten er nødvendig og hensiktsmessig. Dette kommer i tillegg til retningslinjenes formelle kriterier (befolkningstetthet og befolkningsutvikling).

På bakgrunn av dette gjør regjeringen en helhetlig vurdering av hvilke kommuner som skal foreslås inn i ordningen, og som videre må godkjennes av ESA. Dette gjelder også kommunene i Møre og Romsdal. Distriktsindeksen brukes som ett av flere verktøy til å vurdere hvilke kommuner som skal inn i virkeområdet og hvilken sone kommunene skal inngå i. Det er et mål at kommuner med samme type utfordringer skal behandles likt. Kravet i retningslinjene til sammenhengende områder medfører imidlertid at distriktsindeksen ikke alltid kan følges fullt ut. Det er også ønskelig med en stabilitet i ordningen.

Stortingsrepresentant Botten peker avslutningsvis i sitt brev på en feil i tallgrunnlaget for distriktsindeksen. Jeg er gjort kjent med at det her siktes til sysselsettingstall for Gjemnes kommune, og at en sammenslåing av avløsertjenestene i landbruket i Møre og Romsdal har påvirket antall registrerte sysselsatte i kommunen. Jeg vil likevel anføre at sysselsettingstallene som benyttes i indeksen er basert på SSBs offisielle registerdata. Distriktsindeksen vil aldri kunne vise alle lokale forskjeller i landet fullt ut. Det er heller ikke meningen. Formålet er å sammenlikne alle kommunene i landet med et enkelt sett av indikatorer, samtidig som vi skal sørge for å behandle kommunene likt og ha en enhetlig metode. Like fullt mener jeg at distriktsindeksen er et godt og robust parameter for å gjøre slike sammenlikninger.

Regjeringen har nå startet dialogen med ESA om prinsippene for avgrensning av virkeområdene for både investeringsstøtte og differensiert arbeidsgiveravgift for perioden 2014 til 2020. Vi tar sikte på at prosessen med ESA skal være avsluttet tidlig i 2014 for å sikre at ordningene kan tre i kraft fra 1.7.2014. Jeg kan forsikre stortingsrepresentant Botten om at regjeringen foretar en grundig vurdering av hvilke regioner og kommuner som bør inngå i virkeområdene og hvilke soner for differensiert arbeidgiveravgift de bør tilhøre, basert på de vedtatte retningslinjene og situasjonen i det enkelte område.