Skriftlig spørsmål fra Terje Breivik (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:190 (2013-2014)
Innlevert: 10.12.2013
Sendt: 11.12.2013
Besvart: 17.12.2013 av finansminister Siv Jensen

Terje Breivik (V)

Spørsmål

Terje Breivik (V): På hvilken måte vil finansministeren sikre at Norge følger opp sine EØS-forpliktelser slik at utlån til små og mellomstore bedrifter i Norge blir underlagt de samme fleksible reglene som EUs forordning om nye kapitalkrav tilsier og som vil gjennomføres i landene rundt oss?

Begrunnelse

Små og mellomstore bedrifter utgjør ryggraden i norsk næringsliv. Over 99 prosent av bedriftene i Norge har 100 ansatte eller færre. Når nye bedrifter etableres og eksisterende bedrifter utvikler seg, skapes og opprettholdes arbeidsplasser. Små og mellomstore bedrifter er således viktige bidragsytere til verdiskapingen i Norge og til å opprettholde arbeidsplasser og bosetting i hele landet. Det er derfor av avgjørende betydning å sørge for gode rammebetingelser for de små og mellomstore bedriftene. NHOs rapport Økonomiske overblikk som nylig ble lagt frem viser at bankene strammer inn kredittpraksisen overfor næringslivet. Dette skyldes de nye kapitalkravene bankene blir stilt overfor, og tempoet de implementeres med. I følge NHO er dette sentral årsak til at norsk økonomi nå bremser opp. Produksjonstapet i økonomien er betydelig.
Dette bildet forsterkes gjennom SSBs kredittindikator som viser at kredittveksten i foretakssektoren nå er nede på 3,9 pst.
Som del av EUs forordning om nye kapitalkrav er det tatt inn en bestemmelse som skal stimulere bankene til å yte kreditt til små og mellomstore bedrifter.
Dette er låntagere som i særlig grad vil kunne rammes når bankene som følge av strengere krav til egenkapital strammer inn sin utlånspraksis. Små og mellomstore banker har ikke på samme måte som større bedrifter et alternativ i obligasjons- og sertifikatmarkedet.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: EUs nye regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak ble vedtatt 26. juni 2013. Regelverket antas å være EØS-relevant. Det nye regelverket betegnes CRR/CRD IV-regelverket, der CRR er forordningen og CRD IV er direktivet. Mens et direktiv normalt gir landene et visst handlingsrom for hvordan de velger å gjennomføre direktivet i nasjonal rett, vil en forordning gjelde uten nasjonal gjennomføring og dermed i utgangspunktet innebære at reglene blir identiske i alle land. I EUs nye regelverk tas det imidlertid hensyn til at den makroøkonomiske situasjonen er forskjellig i de ulike EU-landene. Det gis derfor også i forordningen et visst handlingsrom til å kunne tilpasse nasjonale regler til forholdene i det landet det gjelder hvis dette kan begrunnes i hensynet til finansiell stabilitet.
Som stortingsrepresentant Breivik viser til, inneholder EU-forordningen 575/2013 (CRR) en særskilt bestemmelse om kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter. Dette er en tidsbegrenset overgangsbestemmelse. Etter artikkel 501 skal kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter, slik små og mellomstore bedrifter er definert i kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF, multipliseres med en faktor på 0,7619 (fotnote). Henvisningen til kommisjonsrekommandasjonen innebærer bl.a. en øvre grense for låntakerbedriftenes årlige omsetning på 50 mill. euro. Er utlånet ikke sikret med pant i boligeiendom, får multiplikatoren anvendelse bare dersom banken ikke låner ut mer enn 1,5 mill. euro til den enkelte låntaker.
Bakgrunnen for bestemmelsen er, ifølge punkt 44 i fortalen, å fylle et finansieringsgap for små og mellomstore bedrifter i EU som har begrenset tilgang på alternativ finansiering, og derfor rammes av bankkrisen i EU. Formålet er å sikre slike foretak tilstrekkelig kreditt. Begrunnelsen gjenspeiler den økonomiske situasjonen i EU, der gjenopphentingen etter finanskrisen fremdeles går sakte. Det ser ut til å kunne bli utfordrende for mange banker i EU å oppfylle de nye kapitalkravene som skal fases inn.
I Norge er situasjonen annerledes. Norske banker har for tiden har svært gode resultater, er lønnsomme og oppfyller allerede i dag mange av de nye kravene. De siste månedene har kredittveksten til ikke-finansielle foretak ligget stabilt på rundt 4 pst.
Norges Banks utlånsundersøkelser kan tyde på at bankene strammet noe inn på kredittgivningen overfor foretak mot slutten av 2011 og inn i 2012. Bankene har ikke rapportert om nevneverdig innstramming overfor foretak det siste året. Ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse for 3. kvartal 2013 regner bankene med å lette noe på kredittpraksisen overfor foretak i 4. kvartal. Samtidig har det vært ganske høy aktivitet i sertifikat- og obligasjonsmarkedene. Bankutlånene må også sees i sammenheng med sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Det er en fortsatt en liten andel, om lag 15 pst., av respondentene i NHOs økonomibarometer som svarer at deres investeringer begrenses av manglende tilgang på kreditt og finansiering. Foretakenes utestående gjeld har holdt seg relativt stabil som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien.
Aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg godt oppe. Slik situasjonen er nå, synes det ikke som om det generelt er vanskelig for foretakene å finne finansiering til lønnsomme prosjekter, verken hos bankene eller i verdipapirmarkedene. Vi følger imidlertid situasjonen nøye, og har blant annet tilpasset kravet til motsyklisk kapitalbuffer til den situasjonen vi nå ser i kredittmarkedet fremover.
Jeg har i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014) avsnitt 1.3.4 opplyst at departementet har gitt Finanstilsynet i oppdrag å utarbeide utkast til gjennomføring av de øvrige nye bestemmelsene i EUs regelverk om kapitalkrav. Det er blant annet bedt om at Finanstilsynet redegjør for det nasjonale handlingsrommet, i tillegg til det som ligger til grunn for de vedtatte lovreglene om kapital. Finanstilsynet vil også vurdere hvordan norske myndigheter skal utnytte dette handlingsrommet både i nasjonalt regelverk nå og når forordningen og direktivet tas inn i EØS-avtalen. Om den ovennevnte bestemmelsen blir del av det endelige regelverket i Norge vil blant annet avhenge av situasjonen i norsk økonomi når rettsaktene med eventuelle tilpasninger inntas i EØS-avtalen.

----------

Fotnote:

Det vil si at kapitalkravet reduseres med 23,81 pst., som er bevaringsbufferens andel av summen av det ordinære kapitalkravet på 8 pst. og bevaringsbufferkravet på 2,5 pst.