Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:207 (2013-2014)
Innlevert: 12.12.2013
Sendt: 13.12.2013
Besvart: 19.12.2013 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Hvilke muligheter finnes for ettergivelse av deler av tilskuddet til bil i gruppe 1, når den som har fått tilskuddet, er gått bort, og bilen ikke lar seg selge til en pris som dekker det gjenstående av tilskuddsbeløpet fullt ut?

Begrunnelse

Bakgrunnen for spørsmålet er en konkret henvendelse til undertegnede fra en etterlatt voksen datter med relativt lav inntekt. Situasjonen er følgende: Forelder har fått tilskudd til kjøp av bil. Før tilskuddet er tilbakebetalt, dør vedkommende. Bilen har noe spesialutrustning, har bare gått 20 000 km og kunne kommet andre til gode. Nav mener de ikke har hjemmel for å overta bilen. I stedet må datteren selge bilen på det ordinære bruktbilmarkedet. Den prisen det da var mulig å få, dekket ikke hele det utestående tilskuddsbeløpet. Det gjenstår noe over 30 000 kr, eller ca. 22 pst av det opprinnelige beløpet. Datteren kreves for det resterende, noe hun finner urimelig, da dette er en tung økonomisk belastning for henne. Hun har brukt de klagemulighetene hun har, men så langt ikke fått medhold. Selv om mitt spørsmål er foranlediget av en konkret sak, ber jeg ikke statsråden gå inn i denne, noe verken statsråder eller stortingsrepresentanter har anledning til. Spørsmålet er derfor av generell art om hvilke muligheter som kan finnes innen rammen av gjeldende regelverk. Reglene er vel først og fremst utformet med tanke på oppgjør mellom bruker og Nav. En ny situasjon kan imidlertid oppstå når brukeren faller fra og andre må stå for oppgjøret, spesielt når vedkommende har lav inntekt og problemer med å håndtere uventet gjeld som vedkommende selv ikke har tatt opp. Jeg vil anta at dette ikke er en ny problemstilling, at slike situasjoner har oppstått fra tid til annen og at dette også kan ha vært vurdert da reglene ble utformet, eventuelt vært et tema i evalueringen av ordningen.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Representanten stiller spørsmål vedrørende reglene for gjeldsoppgjør ved stønad til bil.

Når et stønadsforhold opphører, eksempelvis der stønadsmottakeren går bort, skal det foretas et oppgjør. Der stønad er gitt til bil i gruppe 1, nedskrives tilskuddet halvårlig etter at stønaden er gitt. Et eventuelt resterende beløp når stønadsforholdet opphører skal tilbakebetales til Arbeids- og velferdsetaten. Tilskuddet gis til kjøp av bil, men er ikke bundet opp til en spesiell bil. Det er dermed ikke slik som tidligere at bilen skal leveres tilbake til etaten. Derimot skal det resterende tilskuddsbeløpet tilbakebetales, slik det tydeligvis også er tilfelle i saken representanten viser til.

Når en mottaker av stønad til bil går bort, rettes kravet mot den avdødes dødsbo. Det er ikke slik at kravet fremmes overfor eventuelle arvinger, men kravet går til boet, på linje med alle andre krav den avdøde måtte ha. Dersom det ikke er tilstrekkelige midler i boet til å dekke det resterende tilskuddsbeløpet, håndteres dette etter helt ordinære regler for pengekrav.

Representanten spør om det er regler for ettergivelse av tilskudd. Det finnes åpning for å ikke kreve tilbake gjeld, men denne anledningen er begrenset til saker der det har gått lang tid før Arbeids- og velferdsetaten tar opp sak om gjeldsoppgjør. Dette unntaket skal sikre forutberegnelighet for boet.

Jeg vurderer at dagens regler for gjeldsoppgjør er gode, og at det er tilstrekkelig fleksibilitet der det ikke er rimelig at etatens krever tilbake det gjenstående tilskuddet.