Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:221 (2013-2014)
Innlevert: 18.12.2013
Sendt: 19.12.2013
Rette vedkommende: Arbeids- og sosialministeren
Besvart: 08.01.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Helsemyndighetene satser tungt på tiltak som hjelper foreldre med å leve med og håndtere barn med alvorlige atferdsproblemer. Nylig har NAV endret praksis slik at foreldre ikke lenger får dekket tiden de er borte fra jobb for å delta på opplæringen. Dette har ført til en meget negativ nedgang i antall foreldre som tar i bruk tilbudet. Dermed ødelegger staten for seg selv i et viktig arbeid.
Hvordan vil helseministeren ta tak i denne problemstillingen?

Begrunnelse

Norge tilbyr gruppeopplæring til foreldre som har barn med alvorlige atferdsproblemer. Helsemyndighetene satser tungt på dette, og program som «De utrolige årene» er dokumentert som meget effektive. Programmet tilbys i Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og er standardbehandling for barn med alvorlige atferdsdiagnoser. Beregninger viser at siden oppstart i 2000 har tiltaket alene spart samfunnet for ca. 4.25 milliarder i et livsløpsperspektiv for de rundt 5000 barna hvis foreldre har mottatt tilbudet. I tillegg kommer ting som er vanskeligere å økonomisk beregne, som all lidelse og elendighet de aktuelle barna er blitt spart for.

Det har nå blitt svært vanskelig for en god del av foreldrene å ta fri fra jobben for å møte opp i gruppene som går på dagtid. Dette fordi de blir trukket i lønn når de er borte fra jobben. For disse har NAV inntil nylig tilbudt opplæringspenger. NAV har nå endret praksis, uten at noen lov eller forskrift er endret. Foreldrene får rett og slett ikke lenger opplæringspenger, og poliklinikkene opplever at foreldre i økende grad slutter i gruppene fordi de ikke har råd til å miste noe av inntekten.

Dette skjer over hele landet.

Foreldre kan alternativt be om sykemelding, men de er jo ikke syke som de selv sier. Rett til fravær ved barns sykdom våger de heller ikke å bruke opp, i tilfelle barna blir virkelig syke og de må være hjemme.

Helsemyndighetene satser med andre ord på slike programmer, samtidig som NAV gjør det vanskelig for svært mange å benytte tilbudet. Dermed undergraver den ene delen av staten viktig arbeid som andre deler av staten satser på.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes stiller spørsmål om praktiseringen av regelverket knyttet til opplæringspenger i forbindelse med gruppeopplæring til foreldre som har barn med alvorlige atferdsproblemer.

Etter folketrygdloven § 9-13 kan det gis opplæringspenger til den som har omsorg for barn med en funksjonshemning eller en langvarig sykdom, dersom vedkommende gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Det er et vilkår at opplæringen er nødvendig for at foreldrene kan ta seg av og behandle barnet. Stønaden kan gis selv om barnet er fylt 18 år. Det må legges fram legeerklæring som dokumenterer at opplæringen er nødvendig.

Arbeids- og velferdsdirektoratet gir ingen forhåndsgodkjenning av de enkelte kurs og opplæringsopplegg. Det er forvaltningsenhetene som vurderer om disse oppfyller vilkårene i regelverket. Det er viktig at opplæringens innhold og hvorfor denne er nødvendig tydelig fremkommer i legeerklæringen som danner grunnlaget for den enkeltes søknad.

Opplæringspenger gis til den enkelte som søker om denne ytelsen. I tillegg til at loven stiller vilkår om at opplæringen må være nødvendig, stilles det vilkår til den enkelte søker om opptjeningstid og tap av arbeidsinntekt, jf. folketrygdloven §§ 9-2 og 9-3. Det kan derfor være individuelle forhold som gjør at noen får avslag og andre ikke.

For at det skal kunne innvilges opplæringspenger, er det et vilkår at man har tapt minst 20 prosent av arbeidsinntekten. Dersom kurset har en kortere varighet enn en normal arbeidsdag, vil dette vilkåret ikke være oppfylt. Nødvendig reisetid til og fra kurset regnes også med. Erfaringer fra klagesaker på dette området, viser at dette vilkåret i noen tilfeller ikke har vært oppfylt. NAV Klageinstans har gitt tilbakemelding på at i enkelte saker har slike kurs kun hatt en varighet på 2-3 timer per uke. Totalt sett må inntekten være redusert tilsvarende minst én arbeidsdag per uke for at det skal kunne innvilges opplæringspenger.

Høsten 2013 ble flere av ytelsene som Arbeids- og velferdsetaten forvalter spesialisert. To forvaltningsenheter behandler nå søknader om pleie-, opplærings- og omsorgspenger for hele landet. Intensjonen med spesialisering er å sikre lik praksis og lik saksbehandlingstid for alle brukere. Det forventes på denne måten økt produktivitet og kvalitet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst meg om at spesialiseringen har vist at det har vært noe ulik praksis i de forskjellige fylkene når det gjelder søknader om opplæringspenger. Et av formålene med spesialiseringen er å sikre økt grad av likebehandling, ved at praksis i hele landet blir i samsvar med regelverket. Arbeids- og velferdsetatens retningslinjer på dette området er ikke endret som en følge av denne spesialiseringen. I den grad praksis enkelte steder har vært liberal, vil likevel dette for noen framstå som en ny og strengere praksis.

Jeg vil gjøre oppmerksom på at omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-5 i tilsvarende tilfeller kan være riktig ytelse, dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Etter denne bestemmelsen kan arbeidstaker få omsorgspenger dersom man på grunn av barnets sykdom må delta på ulike oppfølgingsmøter med for eksempel lege, fysioterapeut, annet helsepersonell, PPT, BUP, ansvarsgruppe rundt barnet i forbindelse med individuell plan osv. Det er ikke et vilkår at barnet må delta i møtet. I de tilfellene hvor man er borte fra arbeid noen timer per dag, men ikke så mye som 20 prosent, er det mulig for arbeidstaker og arbeidsgiver å avtale bruk av for eksempel halve dager. Dette er noe den enkelte forelder blir enig med sin arbeidsgiver om.

Regjeringen har i sin politiske plattform varslet at vi skal foreta en helhetlig gjennomgang av arbeids- og velferdsforvaltningen, og at vi skal gå gjennom ulike velferdsordninger som Arbeids- og velferdsetaten administrerer. Et viktig formål med denne gjennomgangen vil være å vurdere om det er behov for endringer som kan sikre at brukerperspektivet blir ivaretatt på en best mulig måte.