Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:301 (2013-2014)
Innlevert: 24.01.2014
Sendt: 27.01.2014
Besvart: 03.02.2014 av finansminister Siv Jensen

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Vil regjeringen kompensere private aktører som taper på inngått avtaler med staten som følge av den kraftige økningen i mineraloljeavgiften?

Begrunnelse

Mineraloljeavgiften får en historisk økning fra 2013 til 2014. Mange private aktører som for eksempel entreprenører har inngått avtaler med staten som skal gjennomføres i 2014. Disse har ikke hatt kjennskap til og kunnet ta hensyn til den historiske økningen av mineraloljeavgiften som ble innført fra 01.01.14 da kontraktene ble inngått.
For nye kontrakter vil kostnaden kunne veltes over på staten eller andre kunder.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Grunnavgiften på mineralolje mv. ble økt fra 1. januar 2014 med 52 øre per liter utover anslått prisvekst i 2014. I henhold til Grunnloven § 75 bokstav a vedtas avgifter av Stortinget for ett år av gangen. Det er ikke vanlig praksis å kompensere for generelle avgiftsøkninger. Dette må næringsdrivende ta hensyn til i sin virksomhet. I hvilken grad de private aktørene har tatt hensyn til mulige skatte- og avgiftsendringer i inngåtte kontrakter er et forretningsmessig forhold. Grunnavgiften på mineralolje har blitt økt tidligere også. Fra 1. januar 2008 og 1. januar 2011 ble grunnavgiften økt med henholdsvis 45 øre per liter og 9 øre per liter regnet i 2014-priser. I 2008 ble landbruket kompensert ved at det generelle jordbruksfradraget økte. For øvrig har næringsdrivende ikke blitt kompensert ved disse økningene av grunnavgiften på mineralolje. Jeg finner derfor ikke grunnlag for å vurdere kompensasjon for økingen i grunnavgiften på mineralolje med 52 øre per liter.
Grunnavgiften ilegges for blant annet fyringsparafin, fyringsolje, marine gassolje og autodiesel som ikke pålegges veibruksavgift (såkalt anleggsdiesel). Det gis fritak for bruk til blant annet skip i utenriks fart, gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart, fiske og fangst, petroleumsvirksomhet på sokkelen, sildemel- og fiskemelindustrien, framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel og høsting av tang og tare. Treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter, som betaler lav sats, er ikke omfattet av avgiftsøkningen. Med unntak av autodiesel som pålegges veibruksavgift, omfatter økningen i grunnavgiften det meste av mineraloljeforbruket i Fastlands-Norge.
Bygge- og anleggsnæringen bruker en betydelig mengde anleggsdiesel, og i 2012 ble det registrert salg til næringen på om lag 135 mill. liter. For dette volumet utgjør 52 øre per liter om lag 70 mill. kroner. Forbruket kan imidlertid ha vært en del større enn salget som ble registrert på næringen i salgsstatistikken. Dette skyldes at noe av forbruket kan være registrert på bl.a. bensinstasjoner og næringsbygg. I tillegg kommer økt CO2-avgift på naturgass, LPG og mineralolje og økt avgift på elektrisk kraft. Jeg ser derfor at avgiftsøkningen kan være en belastning for enkelte bedrifter, særlig i en overgangsfase, og at det kan være grunn til å være oppmerksom på dette forholdet. Jeg vil derfor følge utviklingen løpende frem mot Revidert nasjonalbudsjett 2014.
Det samlede skatte- og avgiftsnivået blir imidlertid redusert betydelig i 2014. For bygge- og anleggsnæringen medfører nedsatt sats i selskapsskatten en redusert skatteregning på om lag 165 mill. kroner (basert på skattbar inntekt 2012) og utvidelsen av Skattefunn-ordningen om lag 10 mill. kroner i ekstra skattefradrag. Startavskrivning for maskiner gir en lettelse for næringen som anslås til om lag 55 mill. kroner. Eierne vil også nyte godt av redusert formuesskatt og bortfall av arveavgiften. Dessuten vil en betydelig del av økte bevilgninger til veiformål gå til økt oppdragsmengde for anleggsbransjen.