Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:370 (2013-2014)
Innlevert: 10.02.2014
Sendt: 10.02.2014
Besvart: 20.02.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Vil helseministeren la sykehusleger reservere seg mot å overta fastlegens oppgaver når kvinner kontakter sykehuset etter å ha blitt avvist av fastlegen, hvis ikke, hvordan begrunner helseministeren at fastlegene med helseministerens forslag vil få et langt større vern mot å bistå abortsøkende kvinner enn sykehusleger?

Begrunnelse

Helseministeren har sendt på høring et forslag om en svært vid reservasjonsadgang for fastleger. Det foreslås at fastleger som er motstandere av dagens abortlov kan nekte å tilby og eventuelt gi kvinnen informasjon og veiledning om hva samfunnet kan tilby henne av bistand, nekte å gi informasjon om inngrepets art og medisinske virkninger, og nekte å fastsette svangerskapets varighet. Fastlegene kan også etter forslaget nekte å sende kvinnens begjæring om abort til sykehuset.

Helseministeren foreslår ikke å endre Abortforskriftens paragraf 15 som utfyller abortlovens paragraf 14 og sier:

"Helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det, skal fritas fra å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd. Retten til fritak gjelder ikke for helsepersonell som gir kvinnen stell og pleie før, under og etter svangerskapsavbruddet."

Det er dermed klart at leger eller annet helsepersonell ikke kan reservere seg mot å gi informasjon, fastslå svangerskapslengde, videreformidle begjæring etc. når de tar i mot pasienter på sykehus. Kun fastleger vil kunne nekte dette.

Siden Helseministeren ikke foreslår å endre reglene for andre enn fastleger nå, så vil legene på sykehuset måtte utføre fastlegens oppgaver uten adgang til å reservere seg. Helseministeren har i Dagsrevyen og på Høyres nettsider pekt på muligheten for at kvinner som får det vanskeligere som et resultat av Helseministerens forslag dermed kan gå direkte til sykehuset. Slik vil vakthavende sykehuslege overta fastlegens rolle uten en reservasjonsadgang. Helseministeren kommer imidlertid ikke med noen begrunnelse for hvorfor fastleger skal ha større "samvittighetsvern" enn sykehusleger. Man kan derfor frykte at Helseministeren vurderer å også utvide sykehuslegers reservasjonsadgang sammenlignet med dagens abortlov og forskrift.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Forslaget som er på høring gjelder fastlegers mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort. Sykehuslegene er ikke omfattet av dette forslaget.

Før fastlegen henviser en kvinne til abort, skal han eller hun gi kvinnen informasjon om inngrepets art og medisinske virkninger og tilby henne informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne dersom hun velger å bære frem barnet. Kvinnen har også krav på råd av fastlegen slik at hun selv kan treffe det endelige valget om hun ønsker henvisning til abort eller ikke.

Jeg har i forslaget som nå er på høring ment at fastleger som reserverer seg mot å henvise kvinner til abort heller ikke bør være den som gir kvinnen informasjon, råd og veiledning før hun bestemmer seg for om hun ønsker abort eller ikke. Dette av hensyn til kvinnen. Den fastlegen som skal henvise kvinnen, bør også være den som gjennomfører samtalen i forkant av en eventuell henvisning til abort.

Lege ved sykehus har anledning til å reservere seg mot å utføre og assistere ved abortinngrep. Det er ikke aktuelt å foreslå noen utvidelse av denne reservasjonsretten.

Dersom kvinnen henvender seg direkte til sykehuset, skal leger ved sykehuset gi henne informasjon om inngrepets art og medisinske virkninger og tilby henne informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby henne dersom hun velger å bære frem barnet. Kvinnen har også krav på råd slik at hun selv kan treffe det endelige valget om hun ønsker å avbryte svangerskapet eller ikke. Sykehusene må forsikre seg om at denne informasjonen og rådene blir gitt på en objektiv måte uten at det legges føringer på kvinnens valg. Jeg mener det er mulig for sykehusene å organisere virksomheten slik at dette kravet blir oppfylt.