Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:401 (2013-2014)
Innlevert: 14.02.2014
Sendt: 14.02.2014
Besvart: 21.02.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Alle Annex 1-land under FNs klimakonvensjon skal jevnlig rapportere til sekretariatet på tiltak de iverksetter under konvensjonen. Det har hittil vært fem runder med slik rapportering, og fristen for den sjette nasjonale kommunikasjonen var 1. januar 2014. Norge er ett av kun fem land som ennå ikke har sendt inn sin rapport.
Hva er årsaken til forsinkelsen, og kan statsråden opplyse om når Norges sjette nasjonale kommunikasjon til FNs klimakonvensjon kommer til å bli sendt inn?

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Arbeidet med Norges sjette nasjonale kommunikasjon til FNs klimakonvensjon er i sluttfasen. Jeg vil understreke at arbeidet med å ferdigstille den norske rapporten er høyt prioritert.

Skal vi løse klimaproblemet, er det avgjørende med god rapportering om utslippsutvikling og om iverksatte og planlagte klimatiltak i i-land og u-land, samt god kunnskap om effekten av ulike tiltak og virkemidler. Bare med full åpenhet og god innsikt om utslippsutvikling og virkemiddelutvikling i alle land kan vi få på plass gode internasjonale avtaleløsninger med bindende utslippsforpliktelser som er tilpasset de ulike landenes utslippsutvikling og utviklingsnivå. Internasjonal rapportering under klimakonvensjonen er derfor et viktig område for Norge, og det er ikke minst viktig at Norge selv leverer en god, gjennomarbeidet rapport.

Norge har en omfattende og sektorovergripende klimapolitikk som berører sektorer og virkemidler på en rekke departementers områder. Som kjent har den nye regjeringen bare sittet i drøyt fire måneder, og dette er et arbeid som det har vært viktig for meg å gå grundig inn i.

Det er viktig for meg at de beskrivelser rapporten gir av norsk klimapolitikk, nasjonale virkemidler og effekten av disse, samt omtalen av aktiviteter Norge deltar i internasjonalt, er faglig korrekte og godt kvalitetssikret av berørte myndigheter. Jo bedre statusbeskrivelser rapporten gir, jo bedre grunnlag vil den gi for vurderinger av videre politikkutvikling på klimaområdet i Norge og i andre land.

Den endelige rapporten vil bli oversendt til FNs klimasekretariat i løpet av kort tid.