Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:402 (2013-2014)
Innlevert: 14.02.2014
Sendt: 14.02.2014
Besvart: 28.02.2014 av finansminister Siv Jensen

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Ugressmiddelet Atrazin ble forbudt i flere europeiske land på 90-tallet, deriblant Norge, pga. miljøskadelige effekter. Da prof. Tyrone Hayes ved Berkeley University rundt år 2000 påviste at frosker mistet forplantningsevnen på grunn av middelet, startet produsenten Syngenta en regelrett svertekampanje mot ham, ifølge The New Yorker. Andre forskere fant senere bl.a. misdannelser hos nyfødte og ble utsatt for det samme. Oljefondet eier 2,29 pst. av selskapet.
Hva vil statsråden gjøre overfor Syngenta?

Begrunnelse

Ifølge The New Yorker har selskapet betalt forskere og journalister i en årrekke for å skrive artikler som forsøker å diskreditere Hayes, og selskapet plantet kritiske publikummere i salen når Hayes foredro. Etter hvert som andre forskere fant skadelige effekter, ble de samme metodene brukt overfor dem.
Da The New York Times skrev om forskningen som påviste skader på mennesker som følge av Atrazin i 2009, rykket forsker Elizabeth Welan ut og kritiserte avisen for oppslaget. Hun fikk samme år utbetalt 100 000 amerikanske dollar fra Syngenta.
Syngenta skrev kommentarartikler som kritiserte forskningen og sendte dem til "tredjeparts allierte", som aksepterte å sette sine navn på artiklene. De kom på trykk som kommentarartikler i aviser som The Washington Times og Des Moines Register.
Syngenta er et av verdens største landbruksselskaper, som selger frø og ugressmidler.
Les The New Yorker, 10. februar 2014. A Valuable Reputation, av Rachel Aviv.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Grunnavgiften på mineralolje mv. ble økt fra 1. januar 2014 med 52 øre per liter utover anslått prisvekst i 2014. Provenyet fra avgiftsøkningen ble anslått til 655 mill. kroner påløpt og 600 mill. kroner bokført i 2014.
Grunnavgiften ilegges for blant annet fyringsparafin, fyringsolje, marine gassolje og autodiesel som ikke ilegges veibruksavgift (såkalt anleggsdiesel). Det gis fritak for bruk til blant annet skip i utenriks fart, gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart, fiske og fangst, petroleumsvirksomhet på sokkelen, sildemel- og fiskemelindustrien, framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel og høsting av tang og tare. Treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter, som betaler redusert sats, er ikke omfattet av avgiftsøkningen. Med unntak av autodiesel som ilegges veibruksavgift, omfatter økningen i grunnavgiften det meste av mineraloljeforbruket i Fastlands-Norge.
I Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014 ble provenyet av grunnavgiften anslått til 1 400 mill. kroner bokført i 2014. Anslaget var basert på sats 1,034 kroner per liter og et forbruk av mineralolje som er ilagt generell sats, på om lag 1 350 mill. liter. I tillegg kommer proveny fra forbruk som er ilagt redusert sats.
Provenyet til sats 1,557 kroner per liter ble beregnet på grunnlag av et forbruk på om lag 1 320 mill. liter mineralolje. Det innebærer at det er anslått en reduksjon i forbruket på om lag 30 mill. liter mineralolje som følge av avgiftsøkningen i 2014. Klimagassutslippene vil i så fall bli redusert med om lag 80 000 tonn CO2. Det vil alltid være usikkerhet ved slik anslag.
Finansdepartementet publiserte i oktober 2014 rapporten Beregningskonvensjoner 2014, som er tilgjengelig på departementets nettside. Rapporten beskriver beregningsmetodene som ble anvendt for å anslå provenyvirkningene av endringer i skatte- og avgiftsregelverket for 2014. Her framkommer blant annet forutsetningene som ligger til grunn for anslagene ovenfor.