Skriftlig spørsmål fra Anders Tyvand (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:403 (2013-2014)
Innlevert: 14.02.2014
Sendt: 17.02.2014
Besvart: 26.02.2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Anders Tyvand (KrF)

Spørsmål

Anders Tyvand (KrF): Tidlig innsats i skolen har lenge vært et tverrpolitisk mål for å øke mestring og resultater hos elevene og redusere behovet for spesialundervisning. Utviklingen har så langt gått i feil retning. Dovre-modellen har vist seg å fungere veldig godt med gode resultater.
Hvilke muligheter ser statsråden for at Dovre-modellen kan få bredere anvendelse i norsk skole, og hva kan statsråden gjøre for å bidra til dette?

Begrunnelse

Bladet Utdanning tar 24. januar 2014 for seg Dovre-modellen i en artikkel med headingen "Dovre har falt". Fram til 2009 hadde Dovre kommune en høyere andel elever med spesialundervisning enn landsgjennomsnittet. I toppårene 2007 og 2008 lå andelen på rundt ti prosent, og flere mottok spesialundervisning på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet, stikk i strid med målene om tidlig innsats.
Høsten 2011 innførte skolene i Dovre den nye modellen, med følgende hovedtrekk: To lærere på 1. og 2. trinn og i basisfagene norsk, matte og engelsk på alle trinn, tidlig innsats, kompetanseheving blant lærerne og flere forskningsbaserte undervisningsopplegg.
Andelen elever med spesialundervisning ble halvert på bare ett år og har siden ligget under 5 prosent. 2010-regnskapet viser at Dovre kommune brukte over 4 millioner kroner på spesialundervisning alene. Året etter, da den nye modellen ble innført, brukte de bare litt over en million på spesialundervisning.
De resterende tre millionene kronene og litt til ble satt inn som ekstra ressurser i den ordinære undervisningen, blant annet gjennom en tolærerordning. Antall timer brukt på spesialundervisning er nå 50 i året. Før omleggingen var det tre ganger så høyt.
Hovedpunktene i Dovre-modellen er tidlig innsats, tilpasset opplæring og inkludering.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Tidlig innsats er et viktig prinsipp for å få til mestring og økt læringsutbytte, samt et virkemiddel for å redusere omfanget av spesialundervisning. Ifølge tall fra grunnskolens informasjonsprogram (GSI) har omfanget av spesialundervisning gradvis økt fra 6,2 % siden skoleåret 2006/07 til 8,6 % i skoleåret 2012/13. Skoleåret 2013/14 var det en nedgang i antall elever med vedtak om spesialundervisning til 8,3 %.
Omfanget av spesialundervisning kan i all hovedsak forklares på to måter. Den ene knytter seg til individuelle forutsetninger som ikke lar seg favne innenfor rammen av et ordinært opplæringstilbud. Den andre knytter seg til hvorvidt kvaliteten på det ordinære tilbudet er god nok. Å redusere andelen elever som mottar spesialundervisning kan være positivt, hvis dette kommer som et resultat av at kvaliteten på det ordinære opplæringstilbudet har blitt bedre.
Spesialundervisning skal være et sikkerhetsnett for elever som ikke har eller ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Før skoleeier fatter vedtak om spesialundervisning skal skolen ha prøvd ut ulike tiltak innenfor rammen av det ordinære, med hensikt å gi eleven en bedre tilpasset opplæring. Tema for det nye felles nasjonale tilsynet (2014-2017) er skolenes arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Sentralt i denne tilsynssatsningen er hvorvidt skolene vurderer om elevene får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen og om skolene gjennomfører tiltak der det avdekkes at elever ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
I Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap er det omtalt tre mulige strategier for å vise utfordringer og mulighetene for utdanningssystemets evne til å møte mangfoldet av barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte i sin læring og utvikling.
Strategi 1: fange opp – følge opp handler om at tilpasset opplæring og tidlig innsats skal sikre størst mulig læringsutbytte. Strategi 2: målrettet kompetanse – styrket læringsutbytte knytter seg til mangfoldet av barn og unges egenskaper og behov og at disse møtes med nødvendig, spesialisert og målrettet kompetanse. Strategi 3: Samarbeid og samordning – bedre gjennomføring påpeker viktigheten av godt koordinerte tjenester for elever med særskilte behov, slik at foreldre opplever ivaretakelse og å få tilstrekkelig informasjon.
Dovre-modellen illustrerer at målrettede tiltak med fleksible løsninger har bidratt til å redusere andelen elever med behov for spesialundervisning ved å stimulere til tidlig innsats når elevene blir hengende etter.
Organisering av undervisning, både det ordinære opplæringstilbudet og spesialundervisning, er opp til hver enkelt skoleeier å finne løsninger på som ivaretar prinsippet om tidlig innsats. Tidlig innsats kan forstås som å sette inn en innsats på et tidlig stadium i skoleløpet, men også på et tidlig tidspunkt etter at en utfordring er avdekket.
Lærere og ansatte i PP-tjenesten er sentrale aktører i vurderingen av hvorvidt skolene må iverksette spesialundervisning for enkelte elever. Denne regjeringen har satt kompetansen til læreren og ansatte i PP-tjenesten høyt på dagsorden. Dette er viktig for oss, slik at de som jobber med opplæring av barn og unge har god kompetanse i møtet med elever som av ulike grunner møter hindringer for faglig og/eller sosial utvikling.
På generell basis vet jeg at svært mange kommuner over hele landet nå arbeider systematisk og helhetlig med innhold og organisering av sine spesialundervisningstilbud. Dette er svært positivt. Det er viktig at kommunene og skolene kontinuerlig vurderer opplæringstilbudet elevene får, også spesialundervisningen, slik at alle elever får tatt del i gode, tilpassede læringsprosesser og får et forsvarlig utbytte av opplæringen.
Kommunene har ulike arenaer hvor de deler erfaringer som kan være nyttige for utvikling av kvaliteten på opplæringen. Noen av disse er nasjonale og i regi av KS. I de fleste fylker arrangerer Fylkesmannen årlige skoleeierkonferanser hvor viktige faglige og utdanningspolitiske spørsmål settes på dagsorden. I tillegg er det mange regionale fora hvor kommunene som skoleeiere utveksler erfaringer. Jeg mener dette er de naturlige arenaene for spredning av gode erfaringer svært mange kommuner gjør gjennom ulike typer tiltak for å bedre kvaliteten på opplæringen, inkludert spesialundervisningen.