Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:480 (2013-2014)
Innlevert: 28.02.2014
Sendt: 03.03.2014
Besvart: 07.03.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Vil statsråden sørge for at sykehjemsmedisin blir tellende som spesialisering for leger, og bedre vilkårene for at sykehjem alene og sykehjem og sykehus sammen kan delta i utdanning av flere geriatere?

Begrunnelse

Det er i samhandlingsreformen lagt opp til at kommunene skal ta et større ansvar for behandling og oppfølging av pasienter. Dette vil i all hovedsak gjelde multisyke pasienter. Begrepet multisyke synliggjør kompleksiteten hos pasienter med flere sykdommer, uten å fokusere på én enkeltsykdom.

Multisykdom inkluderer tradisjonelle sykdommer og syndromer som hjertelidelser, diabetes, revmatologiske tilstander, kols, demens og depresjon. Et typisk eksempel kan være en 79 år gammel kvinne med høyt blodtrykk, diabetes, osteoporose og kols.

En aldrende befolkning vil fremover gi flere personer med kroniske sykdommer. Ved 65 års alder har 2/3 av de som oppsøker primærhelsetjenesten to eller flere kroniske sykdommer. Ved passering av 75 års alder er over 90 prosent multisyke.

Avgjørelser i primærhelsetjenesten blir ofte tatt av en enkeltstående helsearbeider, hvor lege og annet helsepersonell er splittet opp i forskjellige virksomheter, og ofte uten formaliserte møtearenaer og med hvert sitt pasientjournalsystem.

Sykehjemsmedisin er i dag ikke en del av spesialistutdanningsordningen og de neste sju årene vil en tredel av godkjente geriatere i Norge gå av med pensjon.

Bare 2 sykehjem i Norge er godkjent som utdanningsinstitusjon av tjeneste som lege i utdanningsstilling (spesialisering) ved sykehjem tellende i geriatri. Begge er i Bergen, og den ene av dem er meldt inaktiv i 2014 og 2015.

Noen kommuner har inngått et interkommunalt samarbeid om felles intermediær enhet for å ta imot pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus, men som har behov for spesialisert og ofte langvarig omsorg etter sykehusbehandling. Noen av disse har ansatt en eller flere leger i full stilling og en sykehjemsoverlege, kanskje i kombinasjon med et sykehus.

Legene trives og føler de gjør en svært meningsfull jobb i slike intermediære enheter, men ser samtidig at de setter en spesialistkarriere på vent fordi jobben de gjør ikke gir uttelling hverken lønnsmessig eller som spesialisering. Med noe bedre tilrettelegging kunne flere av disse intermediære enhetene, gjerne i kombinasjon med indremedisinsk og/eller geriatrisk avdeling i et sykehus, vært et utdanningssykehjem.

Når vi i hele Norge bare har to sykehjem som er godkjent, har en stor gruppe geriatere på vei ut av yrkeslivet og svært få av dagens sykehjem som ikke ser seg i stand til å ta på seg et større ansvar, så blir det krevende å møte den voksende utfordringen med stadig flere eldre med flere diagnoser og stort omsorgsbehov som skal ligge stadig lengre i kommunale senger.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Styrket kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene en sentral målsetting for Regjeringen. Jeg er opptatt av at de kommunal helse- og omsorgstjenestene står godt rustet til å møte både dagens og morgendagens utfordringer og behov for helse- og omsorgstjenester. Samhandlingsreformen og Regjeringens vektlegging av kommunenes plass i helsetjenesten tilsier, som representanten Ketil Kjenseth peker på, at flere multisyke og eldre innebærer behov for kompetente leger også i kommunehelsetjenesten.

Geriatriens hovedfunksjon er klinisk behandling av eldre mennesker, der kombinasjon av aldring, multimorbiditet og funksjonstap kjennetegner sykdomsbildet. Dette krever nært samarbeid med andre spesialister og faggrupper i sykehus, med kommunehelsetjenesten og med de pårørende. Geriatere ansatt på sykehus har utadrettet virksomhet med ambulant tjeneste overfor kommunehelsetjenesten som et prioritert område.

Spesialistutdanning av leger i de sykehusrelaterte spesialitetene, herunder indremedisin og geriatri, gjennomføres i all hovedsak ved at legen tilsettes i en utdanningsstilling i et helseforetak som er godkjent som utdanningsinstitusjon. Hver spesialitet har spesifikke krav knyttet til utdanningen. For å bli godkjent utdanningsinstitusjon for geriatere, forutsettes det at de har ansatt en spesialist i geriatri i fulltidsstilling som skal ha supervisjon og veiledning av utdanningslegen. Sykehjem som fyller disse kravene kan også etter dagens regelverk godkjennes som utdanningsinstitusjon for geriatere. Som representanten peker på er det bare Løvåsen sykehjem i Bergen som i dag er godkjent etter disse reglene.

Sykehjemsmedisin er per i dag ikke godkjent som eget utdanningsområde innenfor spesialistutdanningen av leger. Legeforeningen har imidlertid opprettet et kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin som en formalisert, kompetansegivende etterutdanning for leger som allerede har en spesialitet. For at flere geriatere skal få anledning til å ta deler av utdanningen i den kommunale helse- og omsorgstjeneste, har departementet nå til vurdering om det kan lages en type kombinasjonstjenester, hvor for eksempel et sykehjem i samarbeid med et helseforetak har et felles ansvar for utdanning av geriatere. På denne måten kan leger som allerede jobber på sykehjem få anledning til å søke om å få tjenesten godkjent som del av spesialistutdanningen sin.

Jeg vil for øvrig peke på at tjeneste som tilsynslege ved alders- og sykehjem også i dag er godkjent som tellende tjeneste i spesialistreglene i allmennmedisin.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennomgår nå Helsedirektoratet hele spesialistutdanningsfeltet for leger, hvor de blant annet ser på innholdet i spesialitetene og vurderer hvilke spesialiteter vi vil ha behov for i den fremtidige helsetjenesten. Dette arbeidet vil på noe sikt også kunne få konsekvenser for kravene til spesialiteten geriatri.