Begrunnelse

Da Miljøverndepartementet gjorde om fredningsvedtaket, ble det to ganger referert til Kommunedelplan av 2001 som viktig delgrunnlag for avvisning av fredningsbestemmelsen fra Riksantikvaren. Under Sakens bakgrunn, side 1, skriver de "…er hjemlet i kommunedelplan for Sandviken-Fjellsiden nord, vedtatt i 2001". Under Departementets merknader, side 4, gjentar de at "Departementet merker seg at planvedtaket som tiltaket er hjemlet i, ikke ble imøtegått av kulturminneforvaltningen." Departementet henviser altså til at et hovedgrunnlag for avvisning av fredningen er at det ikke kom protester fra antikvariske myndigheter mot markeringen av Skanseanlegget som inngangsport til garasjeanlegget.
Kommunedelplanens kart, både på sidene 30, 43 og spesielt i delplan B, side 48 i planen gir imidlertid ikke noe grunnlag for innsigelser mot planen fra antikvariske myndigheter sin side eller fra andre. Alle tre kart viser tunnelinnslag fra Tordenskjoldsgate og inn i den bratte skråningen bak dammen og derfor at dette ikke vil ha noe vesentlig innflytelse på det totale anlegget, iallfall ikke når det gjelder selve dammen. Det var ikke noe grunnlag i kommunedelplanen for å protestere fra et kulturminneståsted.
I tillegg sier reguleringsstatus, side 32, at R-nummer 5330000, Øvre Blekevei nr. 1 (Tidl. Skansen brannstasjon), skal opprettholdes. Det var ingen samlet grunn til å protestere da kommunedelplanen ble lagt fram i 2001 og det er derfor heller ingen grunn til at Miljøverndepartementet skulle bruke dette i sin argumentasjon for avslag. Vernegruppen vil påpeke at kommunen, i sitt klagebrev til Miljøverndepartementet, bare har presentert Skansen og ikke alternative innslag i fjellet, slik som Kommunedelplanen fra 2001 gir muligheter for. Årsaken til dette er ikke offentliggjort. Vernegruppen mener Miljøverndepartementet har blitt villedet av Bergen Kommune i arbeidet med avslaget til sin egen fagetat og vil stille spørsmålet ved om dette er forvaltningsmessig etisk eller lovlig. Vernegruppen kan både forstå og akseptere at det er frister for innsigelse mot vedtak der forskjellige interesser står mot hverandre. Men innsigelser og følgende avgjørelser må være faktabasert i den grad dette er mulig. I tilfeller som dette, der plangrunnlaget bestemmelsen er hjemlet i er tilsidesatt på et meget vesentlig punkt og datagrunnlaget ellers er ufullstendig for en objektiv evaluering, håper vi på ny vurdering.
Det gjøres oppmerksom på at Riksantikvaren er Miljøverndepartementet sin fagetat. Miljøverndepartementet fant det imidlertid riktig å overprøve fagetaten, ikke med hjemmel i miljøvernloven, der fagetaten sto på trygg grunn, men i forvaltningsloven.
Miljøverndepartementet har et objektivt grunnlag for å se bort fra fristen for protest, se på sakens realiteter og revurdere sitt vedtak vedrørende avvisningen om fredning.