Karin Andersen (SV): Nyere forskning viser at en betydelig del av sjukefraværet skyldes sosiale årsaker. Dette er også bekreftet fra andre kilder. Det er i dag ikke noe organisert offentlig hjelpetilbud for å avhjelpe disse problemene, enten det skyldes mobbing på arbeidsplassen, dårlig ledelse, eller problemer i privatlivet.
Vil arbeids- og velferdsministeren sette i gang tiltak som kan redusere sjukefravær av sosiale årsaker?
Begrunnelse
Sjukefravær av sosiale årsaker.
Jeg viser til et stort svensk-norsk forskningsprosjekt, finansiert av Norges forskningsråd og ledet av professor Rolf Rønning, Østlandsforskning og Høgskolen i Lillehammer og fra svensk side bidrar forskere fra Stockholms universitet og Karolinska Instituttet. I dette prosjektet svarer vel halvparten av de spurte langstidssjukemeldte at sosiale årsaker en hovedgrunn til sjukefraværet:
Grunner til sjukemelding:
(Gjelder sjukemeldte i Norge)
Langvarige fysiske belastninger 28%
Langvarige psykiske belastninger 19%
Dårlig ledelse 15%
Mobbing, omstilling,
Konflikter med kolleger 20%
Ikke arbeidsrelatert 19%
(her er samlivsproblemer og omsorg
for barn det som nevnes hyppigst)
Forskerne påpeker sjøl at nok en del av de som oppgir sosiale årsaker også ville ha vært sjukemeldte av andre grunner om det sosiale var løst, men at det likevel blir svært mye igjen, som koster samfunnet milliardbeløp, og mange arbeidstakere dårligere livskvalitet.
Etter at tallene ble kjent har forskerne fått mange tilbakemeldinger på at sosiale forhold, som dårlig ledelse og problemer i privatlivet, i dag faktisk utgjør en betydelig del av sjukefraværet. Mange konsulentfirmaer som arbeider med problemer i arbeidslivet har henvendt seg til forskerne og gitt uttrykk for at dette stemmer med den situasjonen de opplever, og leder i allmennlegeforeningen, Kari Sollien, mener funnene stemmer godt overens med hennes egne erfaringer (nrk.no).
Forskerne mener tallene ikke er veldig overraskende, men at de dokumenterer godt at mye av sjukefraværet i dag skyldes forhold som i utgangspunktet ikke dekkes av regelverket, og hvor en derfor heller ikke har systematiske tiltak som kan redusere problemene.
Det er behov for å se systematisk på dette, hvordan dette kan reflekteres i IA arbeidet og i den faktiske hjelpen folk får i slike situasjoner.