Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:575 (2013-2014)
Innlevert: 24.03.2014
Sendt: 24.03.2014
Besvart: 27.03.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Nyere forskning viser at en betydelig del av sjukefraværet skyldes sosiale årsaker. Dette er også bekreftet fra andre kilder. Det er i dag ikke noe organisert offentlig hjelpetilbud for å avhjelpe disse problemene, enten det skyldes mobbing på arbeidsplassen, dårlig ledelse, eller problemer i privatlivet.
Vil arbeids- og velferdsministeren sette i gang tiltak som kan redusere sjukefravær av sosiale årsaker?

Begrunnelse

Sjukefravær av sosiale årsaker.

Jeg viser til et stort svensk-norsk forskningsprosjekt, finansiert av Norges forskningsråd og ledet av professor Rolf Rønning, Østlandsforskning og Høgskolen i Lillehammer og fra svensk side bidrar forskere fra Stockholms universitet og Karolinska Instituttet. I dette prosjektet svarer vel halvparten av de spurte langstidssjukemeldte at sosiale årsaker en hovedgrunn til sjukefraværet:

Grunner til sjukemelding:

(Gjelder sjukemeldte i Norge)

Langvarige fysiske belastninger 28%

Langvarige psykiske belastninger 19%

Dårlig ledelse 15%

Mobbing, omstilling,

Konflikter med kolleger 20%

Ikke arbeidsrelatert 19%

(her er samlivsproblemer og omsorg

for barn det som nevnes hyppigst)

Forskerne påpeker sjøl at nok en del av de som oppgir sosiale årsaker også ville ha vært sjukemeldte av andre grunner om det sosiale var løst, men at det likevel blir svært mye igjen, som koster samfunnet milliardbeløp, og mange arbeidstakere dårligere livskvalitet.

Etter at tallene ble kjent har forskerne fått mange tilbakemeldinger på at sosiale forhold, som dårlig ledelse og problemer i privatlivet, i dag faktisk utgjør en betydelig del av sjukefraværet. Mange konsulentfirmaer som arbeider med problemer i arbeidslivet har henvendt seg til forskerne og gitt uttrykk for at dette stemmer med den situasjonen de opplever, og leder i allmennlegeforeningen, Kari Sollien, mener funnene stemmer godt overens med hennes egne erfaringer (nrk.no).

Forskerne mener tallene ikke er veldig overraskende, men at de dokumenterer godt at mye av sjukefraværet i dag skyldes forhold som i utgangspunktet ikke dekkes av regelverket, og hvor en derfor heller ikke har systematiske tiltak som kan redusere problemene.

Det er behov for å se systematisk på dette, hvordan dette kan reflekteres i IA arbeidet og i den faktiske hjelpen folk får i slike situasjoner.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Regjeringen jobber sammen med partene i arbeidslivet for å få ned sykefraværet. Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet underskrev 4. mars en ny Intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Avtalen innebærer betydelige forenklinger i reglene for oppfølging av sykmeldte. Gode resultater fra IA-arbeidet sørger for at flere kommer inn i arbeidslivet, og hindrer at de som er innenfor faller ut.

IA-avtalen bygger på tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere. Sentralt i avtalen er en felles erkjennelse av at aktivitet gjennom arbeid fremmer helse og at tidlig iverksetting av aktive tiltak vil kunne forebygge frafall fra arbeid. Samtidig vil det alltid være en del personer som er for syke til å jobbe. Disse skal sikres en anstendig og forutsigbar inntekt.

I henhold til Folketrygdloven ytes sykepenger til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger. Det står også at for å få rett til sykepenger, må arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring.

Sosiale problemer gir i seg selv ikke grunnlag for sykmelding. Men det kan i mange tilfeller være slik at bakenforliggende årsaker til sykefravær og behov for sykmelding har sammenheng med relasjonelle forhold, blant annet sosiale problemer. Det er derfor viktig å jobbe godt med forebygging gjennom et godt arbeidsmiljø. Og det er viktig at de som blir sykmeldt får god oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen.

Arbeidsplassen er den beste arenaen for å få sykefraværet ned. Derfor er det viktig at det opprettes en kontakt mellom den sykmeldte og arbeidsplassen. Tilrettelegging på arbeidsplassen for eksempel gjennom lettere arbeidsoppgaver og/eller kortere arbeidsdager i en periode kan være en bedre løsning enn full sykmelding.

Jeg vurderer at det ikke er grunnlag for å iverksette tiltak rettet mot sykefravær av sosiale årsaker. God tilrettelegging på arbeidsplassen herunder tidlig og tett dialog mellom den sykmeldte, arbeidsplassen og sykmelder er aktuelle og gode tiltak.