Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:584 (2013-2014)
Innlevert: 25.03.2014
Sendt: 25.03.2014
Besvart: 04.04.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Hvordan er dette i tråd med regjeringens ønske om mer heltidsarbeid ved norske sykehus, ønsket om økt kompetanse og riktig bruk av fagpersonell, her spesialsykepleiere, ved norske sykehus, hvordan mener statsråden denne praksisen motiverer ansatte til å ta spesialutdanning, og hva vil statsråden gjøre overfor sykehusene som opptrer på denne måten overfor sine ansatte?

Begrunnelse

I Avisa Nordland kunne vi 19. mars lese om en sykepleier som fikk stipend og permisjon fra Nordlandssykehuset for å ta etterutdanning i barnesykepleie. Da hun kom tilbake etter endt utdanning, fikk sykepleieren kun 45 prosent stilling, og arbeidsplikt i to år. I høringen på Stortinget onsdag 19.mars refererte også NSF til saken.
I 2012 jobbet sykepleieren i 50 prosent vikariat ved Nordlandssykehuset Bodø. Hun flyttet fra full jobb i Tromsø til vikariat i Bodø for å komme nærmeste hjemstedet Rognan. Så ble hun oppfordret av arbeidsgiver til å ta utdanning som barnesykepleier og fikk tilbud om å starte på utdanning ved Universitetet i Nordland. Med permisjon og stipend fra Nordlandssykehuset, på til sammen 200 000 kroner per år, startet hun utdanningen i august 2012. Ifølge henne ble hun fortalt at hun skulle prioriteres til faste nye stillinger etter endt utdanning. Etter endt studietid fikk hun 45 prosent fast stilling som spesialsykepleier ved nyfødtintensiv avdeling.
Sykehuset stiller krav om arbeidsplikt på to år for ansatte som får denne typen stipend. Slutter hun før to år er gått, må hun betale tilbake deler av stipendet – opptil 200 000 kroner. Det er mye penger.
Sykepleieren fikk ikke full lønn under utdanning, noe som betyr at hun under utdanningsperioden, ifølge henne selv, har tapt rundt 300 000 kroner i lønn det halvannet året hun gikk på universitetet. I tillegg har hun tatt opp studielån.
Sykepleieren mener det blir feil å kreve arbeidsplikt når sykehuset ikke tilbyr full stilling. Ifølge Norsk Sykepleierforbunds foretakstillitsvalgte var det fem sykepleiere som tok samme utdanning, uten at noen fikk fulle stillinger i etterkant. NSFs foretakstillitsvalgte hevder at å tilby spesialsykepleiere med inntil fem års universitetsutdanning, 45 prosent stilling, er kritikkverdig.
Saken dreier seg om mulighet for heltidsstillinger framfor deltidsstillinger, den dreier seg om å sikre flere spesialsykepleiere til norske sykehus og den dreier seg om hva som er god arbeidsgiverpolitikk på den enkelte arbeidsplass.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen er opptatt av å redusere bruken av deltid og midlertidighet i helse- og omsorgssektoren, samt å arbeide for å etablere en heltidskultur. Vi er også opptatt av at sykehusene har en god og riktig utnyttelse av de samlede personellressursene, sikrer god rekruttering og iverksetter tiltak for å beholde og utvikle kompetanse hos medarbeidere i sykehusene.
Når det gjelder å dekke behovet for spesialsykepleiere, så inngår dette i det samlede arbeidet i regionene og på sykehusene for å sikre riktig og tilstrekkelig kompetanse. Jeg er informert om at det for sykepleiere iverksettes løpende tiltak på dette området. Det er etablert ulik former for permisjonsordninger både med delvis lønn og stipendier. Det har likevel vært en utfordring å sikre god nok søknad til enkelte videreutdanninger, men sykehusene og de regionale helseforetakene arbeider systematisk både på kort og på lengre sikt for å bedre denne situasjonen.
Representant Torgeir Micaelsen viser i sitt spørsmål til en konkret sak fra Nordlandssykehuset HF. Han viser til en sykepleier som etter endt etterutdanning ble tilbudt en deltidsstilling (45 prosent) og to års bindingstid pga. av permisjon og tildelt stipend. Jeg har fra Helse Nord RHF fått opplyst at den aktuelle sykepleieren hadde en 25 prosent fast stilling før videreutdanningen og at hun hadde krav på å få samme stillingsandel etter to års utdanning. Dette aksepterte sykepleieren og skrev under på en kontrakt som ga stipend og to års bindingstid. Videre er det et faktum at den aktuelle sykepleier nå har fått 45 prosent fast stilling pluss 35 prosent vikariat, totalt 80 prosent stilling. At sykepleieren har fått utvidet sin stillingsprosent etter videreutdanningen viser at sykehuset har behov for at sykepleierne tar etterutdanning for å ivareta sykehusets behov for spesialkompetanse. I tillegg fikk sykepleieren lik stipend som om hun hadde hatt en full stilling.
Eksempelet illustrerer noen av utfordringene som både ansatte og sykehusene har som et resultat av deltid. Ifølge arbeidsmiljøloven § 12-11 har arbeidstakere som har vært i arbeidslivet i tre år og ansatt hos arbeidsgiver siste to år rett på hel eller delvis permisjon til etterutdanning. Dette er en rett til permisjon uten lønn, men flere sykehus har likevel innført stipendordninger som gir sykepleierne kompensasjon for tap av lønn under utdanning. Med en slik etterutdanning vil arbeidstakeren styrke sin mulighet på arbeidsmarkedet, og arbeids-giverne vil få økt kompetanse blant sine ansatte. Bestemmelsen gir kun en rett til hel eller delvis permisjon til etterutdanning, men ingen rett til å få utvidet stillingsprosent etter endt etterutdanning. En eventuell automatisk rett til å få utvidet stillingsprosent ville medføre at arbeidsgiver vil kunne få mer arbeidskraft enn det som det er behov for, og som virksomheten har økonomi til. En slik rett ville også kunne komme i konflikt med arbeidsmiljølovens bestemmelser om fortrinnsrett til utvidet stilling (jf. arbeidsmiljøloven § 14-3).
I foretaksmøtet med de regionale helseforetakene 7. januar i år stilte jeg krav om at sykehusene skal føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk. Jeg sa også at viktige forbedringstiltak som er igangsatt, må videreføres. Dette gjelder blant annet å fortsette arbeidet med å øke andelen faste stillinger, redusere bruken av deltid og etablere en heltidskultur i sektoren. Det er viktig for meg å være klar på at flest mulig ansatte i hele stillinger øker kontinuiteten i arbeidet med pasientene, øker kvaliteten på pasientbehandlingen, og gjennom dette også økt pasientsikkerhet.
I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2014 har jeg stilt krav om bedre utnyttelse av de samlede personellressursene, sikre god rekruttering og tiltak for å beholde og utvikle kompetanse hos medarbeidere i sykehusene. Dette er avgjørende for å sikre god diagnostikk og behandling, god kvalitet og pasientsikkerhet, og i tillegg effektiv bruk av ressursene.