Skriftlig spørsmål fra Eigil Knutsen (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:588 (2013-2014)
Innlevert: 25.03.2014
Sendt: 26.03.2014
Besvart: 02.04.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Eigil Knutsen (A)

Spørsmål

Eigil Knutsen (A): Er statsråden enig i at vi trenger mer kunnskap om klimatilpasning, og at det nasjonale senteret for klimatjenester er helt sentralt i dette arbeidet?

Begrunnelse

Klimaendringene er vår tids største utfordring, og skaper allerede problemer. Det blir stadig mer ekstremvær, som i Norge gir seg utslag i flere episoder med ekstremnedbør. I Sør-Europa og Afrika er lange tørkeperioder et økende problem.
Den rødgrønne regjeringen la i 2013 frem en egen Klimatilpasningsmelding (Meld. St. 33), hvor det nasjonale senteret for Klimatjenester (Klimaservice) var en sentral del av strategien. Senteret er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, NVE og Uni Research, med Bjerknessenteret i Bergen som en viktig samarbeidspartner. Regjeringsplattformen til Høyre og Fremskrittspartiet nevner hverken senteret eller klimatilpasning.
Kunnskap om klimatilpasning er avgjørende for å ta vare på eksisterende infrastruktur, samt planlegge fremtidens infrastruktur og boområder. Denne vinteren har vi sett at infrastruktur for både vei, jernbane og kraft bli slått ut av drift som følge av ekstremvær.
For å begrense skadene i fremtiden må vi vite mer om hvordan vi skal planlegge for mer ekstremvær, stigende havnivå og temperaturstigning. Det nasjonale senteret for Klimatjenester med det samarbeidende Bjerknessenteret er ledende på kunnskap om klimaendringene, og gir Norge en mulighet til å bidra med sin kompetanse også internasjonalt.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Jeg er enig i at vi trenger mer kunnskap om klimatilpasning, for bedre å kunne tilpasse oss de klimaendringene vi har i dag, samt de vi forventer vil finne sted i fremtiden. Klimatilpasning må bygges på den kunnskap som til enhver tid er tilgjengelig.
I arbeidet med å innhente kunnskap om klimatilpasning er det nasjonale senteret for klimatjenester svært viktig. Som det fremgår av Stortingsmelding 33 (2012-2013) om Klimatilpasning i Norge, var et viktig formål med etableringen av senteret for klimatjenester å kunne støtte opp om kommunenes og sektormyndighetenes praktiske arbeid med klimatilpasning.
Senteret skal få fram og koordinere klima- og hydrologiske data og annen relevant informasjon som i dag ligger spredt hos et stort antall statlige aktører, og særlig tilrettelegge dataene til bruk i kommunal forvaltning. Senteret deltar blant annet i Klimaprosjekt Troms, et samarbeidsprosjekt med Tromsø og Lyngen kommune. Øvrige involverte aktører har vært blant annet Norges Vassdrag - og Energidirektorat, fylkesmannen i Troms, samt Meteorologisk institutt. Utgangspunktet for prosjektet har vært å få lokal kunnskap i de aktuelle kommunene og hvordan denne kunnskapen kan integreres i kommunenes samfunnsplanlegging.
Stortinget bevilget midler til senteret i budsjettet for 2014. I tillegg jobber regjeringen med å følge opp klimatilpasningsmeldingen forøvrig.
Resultatet fra FNs klimapanels andre delrapport understreker at verden står overfor betydelige utfordringer når det gjelder klimaendringer og følger endringene fører med seg. Senter for klimatjenester vil ha stor betydning når det gjelder å fremskaffe kunnskap om klimaendringene, og dermed bistå kommuner og sektorene med å iverksette relevante tilpasningstiltak.