Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:592 (2013-2014)
Innlevert: 26.03.2014
Sendt: 26.03.2014
Besvart: 02.04.2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Er statsråden innforstått med konsekvensene av at privatistordningen for jusstudenter ved Universitetet i Oslo nedlegges, og har statsråden planer om å foreta seg noe for å hindre en slik nedleggelse?

Begrunnelse

Den 8. september 2010 vedtok dekan Hans Petter Graver ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo å avvikle privatistordningen for jusstudenter. Det er grunn til å stille spørsmål om det ikke er mulig å videreføre privatistordningen i den nye studiemodellen. Videre er det interessant å vurdere selve prosessen knyttet til vedtaket om å avvikle privatistordningen. Særlig med tanke på Justisdepartementets uttalelse i forbindelse med Stenvikutvalgets arbeid:

«Justisdepartementet etterlyser videre en utredning om behovet for jurister i fremtiden før man kan foreta en vurdering av hva som senere skal skje med privatistordningen. Avviklingen av privatistordningen vil kunne føre til en stor reduksjon av antallet jurister, noe som først og fremst vil ramme det offentlige (JD viser til at universitetene i Bergen og Tromsø har avviklet privatistordningen, og at Det juridiske fakultet ved UiO har vedtatt å redusere inntaket fra 600 til 400).»

Etter spørsmålsstillers syn er det er mange gode grunner for å ha en privatistordning, først og fremst for å tilfredsstille samfunnets etterspørsel og behov for jurister i fremtiden, samt at det fremstår fornuftig i et samfunnsøkonomisk perspektiv å fortsette å gi et mangfold av jurister med ulik bakgrunn.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Jeg er enig med representant Leirstein i at det er viktig å sikre at samfunnets fremtidige behov for jurister dekkes. Samtidig mener jeg det er viktig å sikre at det er høy kvalitet på jussutdanningen og at de som får vitnemål om master i rettsvitenskap har fått det læringsutbytte og de ferdigheter som forventes.
NOKUT avsluttet i 2008 et tilsyn med masterutdanningene i rettsvitenskap ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. I sitt tilsyn pekte NOKUT blant annet på at Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) bare tok et begrenset ansvar for studentene, og at dette svarte dårlig til de krav som bør stilles til en pedagogisk oppbygd studieordning. NOKUT påpekte videre at det med fordel kunne innføres flere obligatoriske elementer i studiet. Dette både for å gjøre studiet mindre eksamensinnrettet og for å øke læringsutbyttet for studentene.
Etter dette vedtok UiO å legge om sin masterutdanning slik at det ble tettere oppfølging av studentene. Den nye studieordningen ved UiO inneholder obligatoriske aktiviteter, og medfører at privatisters rett til å ta eksamen ved institusjonen avskjæres gradvis oppover i studiet.
UiO har selv fullmakt til å bestemme hvilke fag og emner de vil tilby og til å fastsette studieplan for det faglige innholdet i studiet, herunder bestemmelser om obligatoriske kurs og lignende. Jeg ønsker ikke å overprøve universitetets faglige vurderinger, og jeg mener dessuten at det er meget positivt at UiO tar grep for å sikre god kvalitet på utdanningen og tett oppfølging av studentene.
UiOs omlegging skapte en del debatt. Blant annet stilte Justisdepartementet spørsmål ved om avviklingen av privatistordningen ville føre til en stor reduksjon av antallet jurister, slik representant Leirstein peker på i sin begrunnelse. Kunnskapsdepartementet nedsatte derfor en arbeidsgruppe som bl.a. fikk i oppdrag å utrede fremtidig behov for juridisk kompetanse i Norge frem mot 2025.
Arbeidsgruppen ba NIFU i fremskrive behovet for juridisk kompetanse og de kom frem til en underdekning på ca. 7000 jurister i 2025, gitt dagens utdanningskapasitet. SSB kommer imidlertid i sin rapport frem til motsatt konklusjon, og mener at dagens utdanningskapasitet i juss er mer enn nok for å dekke behovet frem mot 2030.
Tall fra UiO viser at svært få av privatistene fullførte studiet i rettsvitenskap. I den gamle ordningen var det færre enn 10 personer som årlig meldte seg opp som privatist til 4. avdeling. Dette utgjør mindre enn 1 % av de som var meldt opp til eksamen. Det at privatistordningen på studiet i rettsvitenskap ved UiO reduseres vil derfor ha liten effekt på det antallet jurister som utdannes årlig.
Videre er de nå opprettet bachelorstudier innenfor juridiske fag flere steder i landet. Det vil være interessant å se hvordan arbeidsmarkedet responderer når de første kullene med bachelorkandidater i juss uteksamineres ved universitetene i Agder og Stavanger. Erfaringene fra Høgskolen i Lillehammer, som har utdannet slike kandidater siden 2010, viser at de er ettertraktet i arbeidslivet. Det at bachelorstudier i juridiske fag nå tilbys ved flere læresteder mener jeg bidrar til at samfunnet får kandidater med variert juridisk bakgrunn slik representanten Leirstein etterlyser.
Arbeidsgruppen som departementet nedsatte mht. juridisk kompetanse foreslo også at det burde være mulig å dele opp dagens 5-årige integrerte masterutdanning til en bachelor- og mastergrad (3+2 år). Som jeg sa i Stortingets spørretime i dag så vil jeg legge til rette for dette for de universiteter som ønsker det. Dette vil gjøre det mulig for studentene å avslutte utdanning og få vitnemål etter tre år, men også gi mulighet for kandidater som har bachelorgrad innenfor juridiske fag, til å bygge på med en mastergrad hvis de ønsker det.