Skriftlig spørsmål fra Karianne O. Tung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:679 (2013-2014)
Innlevert: 14.04.2014
Sendt: 14.04.2014
Besvart: 28.04.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Karianne O. Tung (A)

Spørsmål

Karianne O. Tung (A): Hva vil helseministeren gjøre for å øke forskningen på seksuelle overgrep og styrke behandlingstilbudet for mennesker utsatt for seksuelle overgrep når tilbud nå legges ned?

Begrunnelse

Helse Midt-Norge har kunngjort at de avslutter avtalen med traumeenheten ved Betania Malvik etter at behandlingstilbudet fikk kritikk av Statens Helsetilsyn.
Det har i flere år vært strid om effektene ved behandlingen ved Betania Malvik og i fagmiljøet for øvrig. I noen tilfeller har pasienter fått forverret sin sykdomstilstand, mens i andre tilfeller har pasientene opplevd en betydelig forbedring. Dette tydeliggjør både mangfoldet av behandlingsbehov og manglende behandlingstilbud for denne pasientgruppen.
Seksuelle overgrep rettet mot barn begått av voksne er et utbredt samfunnsproblem med alvorlige konsekvenser for mange. Det er anslått at ca. 20 % av jenter og 10 % av gutter har opplevd et slikt overgrep før 18-års alderen. Samtidig vet vi at også incest er en stor del av denne problematikken, men at det også dessverre er et område med store mørketall.
Det ble i forrige stridsrunde rundt Betania Malviks fremtid i 2010 besluttet å opprette et parallelt tilbud ved St. Olavs Hospital, avdeling Østmarka for denne pasientgruppen. Nettopp med bakgrunn i den kunnskapen som hadde kommet frem, og at denne pasientgruppen krever skreddersøm i behandlingstilnærming- og måte. En måte å bli behandlet på kan være riktig for noen, men ikke for alle.
Hensikten med å opprette det parallelle tilbudet var å etablere en følgeforskning av behandlingsopplegget både ved Østmarka og ved Betania Malvik for å få mer kunnskap om effekten av ulike behandlingsmetoder etter seksuelle overgrep.
Dessverre er behandlingstilbudet etter seksuelle overgrep for lite attraktivt å forske på og det har vært lite oppslutning rundt de ønskede forskningsprosjektene. Vedtaket fra styret i Helse Midt-Norge RHF er således ikke fulgt opp og nødvendig forskning er ikke foretatt.
Det er viktig at seksuelle overgrep som tema får større fokus, både for å hjelpe nåværende pasienter og for å redusere nye overgrep. Denne pasientgruppen trenger riktig behandling etter skreddersøm.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg takker representanten Karianne Tung for å ta opp et svært viktig og alvorlig tema. Svaret på spørsmålet er todelt, og jeg vil derfor først redegjøre for Helse Midt-Norges beslutning og oppfølging knyttet til situasjonen ved Betania Malvik. Hovedbegrunnelsen for at helseregionen ikke lenger ønsker å finansiere behandling ved institusjonen er at det sås ”betydelig tvil om fagligheten i behandlingsopplegget” ifølge Helse Midt-Norge.
Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtok i to styresaker ultimo 2009 at tilbudet ved Betania skulle videreføres som en del av et FOU-prosjekt, der evalueringen av tilbudet skulle utgjøre en vesentlig del. Styret vedtok samtidig et omfattende program for kompetanseoppbygging i hele regionen i regi av St. Olavs hospital og RVTS, og oppbygging av et poliklinisk tilbud til pasientgruppen ved St. Olavs hospital. Forsknings- og utviklingsavtale ble inngått mellom Helse Midt-Norge RHF og Lukasstiftelsen/Betania Malvik i desember 2010. Den randomiserte studien ble ikke igangsatt eller gjennomført som forutsatt, i all hovedsak fordi man ikke lyktes å få søkere til forskningsoppdraget, verken etter utlysning eller etter direkte henvendelser. Samtidig som en ikke lykkes med å bygge opp følgeforskning for opplegget ved Betania Malvik engasjerte helseregionen Universitetet i Bergen, Psykologisk fakultet, til å utarbeide en rapport som har fått følgende tittel: «Traumer og psykisk helse: En studie om forekomst av potensielt traumatiserende hendelser og posttraumatiske reaksjoner blant utsatte grupper». Undersøkelse av pasienter på venteliste ved Betania Malvik.
Parallelt med dette ble det etablert et eget opplegg for kompetanseoppbygging i hele regionen for traumepasienter gjennom å øke ressursene til Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt (RVTS) med 1 million kroner i året. Ordningen startet i 2009 og er siden videreført.
Oppbyggingen av poliklinikk tilbudet ved St. Olavs hospital for pasienter som har vært utsatt for traumer (stor andel med bakgrunn i seksuelle overgrep) har helt siden starten i 2009 vært forskningsbasert. Tilbudet har i dag knyttet til seg to stipendiatstillinger, hvorav 1 finansiert fra NTNU.
Årlig er det siden 2009 satt av 6,5 mill. kroner på kompetanseoppbygging via RVTS og oppbygging av det polikliniske tilbudet ved St. Olavs hospital.
I forbindelse med avviklingen av tilbudet ved Betania Malvik og oppbygging av tilbudet ved St. Olavs hospital og andre helseforetak, vil Helse Midt-Norge forsterke den forskningsmessige innsatsen.
Helse Midt-Norge RHF har fått forsikring om at St. Olavs Hospital HF umiddelbart vil kunne gi tilbud til pasienter som er til behandling ved Betania, dersom det er aktuelt, og også ta hånd om de pasientene som venter på behandling.
Helse Midt-Norge RHF opplyser at de umiddelbart vil gå i dialog med Betania om avvikling av tilbudet. I denne prosessen vil det regionale foretaket sørge for at både pasienter som er i behandling (6 pasienter) og de som venter på et tilbud (20 personer) bli ivaretatt. I tillegg vil Helse Midt-Norge utrede mulighetene for en smidig prosess omkring ansatte og evt. alternativt samarbeid med Betania.
Når det gjelder representanten Tungs etterlysning av mer forskning og bedre behandlingstilbud til gruppen generelt, viser jeg til at regjeringen går inn for å styrke arbeidet mot overgrep mot barn jf. Sundvoldenerklæringen. Som det fremgår av Prop 1 S (2013-14) er bevilgningen til oppfølging av helserelaterte tiltak i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017) og Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017) styrket med 14 mill. kroner i 2014. Bevilgningen skal gå til å øke kompetansen og kunnskapen i hjelpeapparatet, herunder oppfølging av personer med volds- og aggresjonsproblematikk.
Stortinget bevilger også betydelige midler til helse- og omsorgsforskning over statsbudsjettet. Dette gjøres både gjennom øremerking av forskningsmidler til de regionale helseforetakene og gjennom Norges forskningsråd. Det øremerkede tilskuddet til forskning i sykehusene utgjør vel 622 mill. kroner, og til Forskningsrådet er bevilgningen fra departementet på vel 328 mill. kroner for inneværende år.
Helse- og omsorgsdepartementet bevilger ikke midler direkte til forskningsprosjekter. Disse fordeles gjennom henholdsvis Norges forskningsråd og de regionale helseforetakene for å sikre en faglig vurdering av prosjektsøknadenes kvalitet, gjennomførbarhet og relevans for tjenesten. Jeg ber om representantens forståelse for at jeg som helse- og omsorgsminister ikke kan gripe inn i slike faglige prosjektvurderinger. Jeg er imidlertid åpen for å drøfte hvordan vi i fellesskap kan bidra til enda større oppmerksomhet og innsats for å styrke kunnskapen og bevisstheten om dette temaet i det norske samfunnet.