Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:758 (2013-2014)
Innlevert: 08.05.2014
Sendt: 09.05.2014
Besvart: 14.05.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Advokat Ieva Z. Rise sier til Dagbladet at utenlandske kvinner ofte ikke får den hjelpen de trenger i volds- og samværsaker og at både politi og krisesenter kan svikte. Utenlandske kvinner er særlig sårbare når mannen er norsk og er porten inn i samfunnet. Saken om drapet på Anna Medvededa viser dette.
Er det aktuelt for justisministeren å opprette en havarikommisjon for partnerdrap, og hvordan vil han sikre at disse kvinnene får beskyttelse?

Begrunnelse

Sett i lys av saker der utenlandske kvinner er drept av norsk partner og der deres henvendelser til politi og krisesenter ikke har resultert i at de er blitt beskyttet, har advokat Haaheim kommet med synspunkter om behovet for å etablere en havarikommisjon for partnerdrap, og han ber om at det blir en granskning av Anna Medvedevas gjentatte forsøk på å få hjelp.

Advokat Ieva Z. Rise sier til Dagbladet at utenlandske kvinner ofte ikke får den hjelpen de trenger. Hun har hatt en rekke utenlandske kvinner som klienter i samværsaker og voldssaker.

- Det er flere som ikke får den hjelpen de har krav på, sier Rise. Hun forteller at hennes erfaring er at utenlandske kvinner ikke får den samme hjelpen som norske.

- Forskjellen mellom norske og utenlandske kvinner er at de som ofte har lite nettverk i Norge. Kanskje de kan lite norsk og at de har en svak tilknytning til arbeidsmarkedet. I tillegg er det mye fordommer mot disse kvinnene. Derfor er de avhengige av det offentliges hjelp når de ønsker å komme ut av voldelige relasjoner.

Utenlandske kvinner er svært sårbare da de kan lite om norske lover og det norske samfunnet. Den voldelige mannen er ofte den som er kvinnens veileder i det norske samfunnet. I situasjoner hvor kvinnen og den voldelige mannen har barn sammen, er det mannen som oftest har makten i forholdet.

- Dette fordi ifølge barnevernsloven så skal begge foreldrene ha rett på samvær. De utenlandske kvinnene får ofte beskjed om at hun vil miste omsorgen og at hun risikerer å bli sendt ut av landet hvis hun nekter samvær.

Dermed føler kvinnene seg presset til å gjennomføre samvær, selv om de frykter mannen. Dersom saken kommer opp for retten, så er både sakkyndige og dommeren norske. De har mindre kunnskap om kulturen kvinnen kommer fra og ofte er et problem at hjelpappartet ikke forstår kvinnene.

Det offentlige har et stort ansvar her. I utgangspunktet har man laget et system og et lovverk som skal beskytte disse kvinnene, men i virkeligheten fungerer ikke systemet og det gir ikke tilstrekkelig beskyttelse for kvinnene. Hjelpeapparatet og politiet burde hatt lavere terskel for å hjelpe disse kvinnene.- En kan stille spørsmål om hvor mye vold og undertrykking av utenlandske kvinner Norge ønsker å tolerere.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet og fører i ytterste konsekvens til tap av liv. I 2013 ble det begått 15 drap i Norge, der gjerningspersonen var daværende eller tidligere partner. 12 av ofrene var kvinner og hovedtyngden av gjerningspersonene var menn. Partnerdrap utgjør mellom 20 - og 30 % av det totale antallet drap hvert år og det har i flere sammenhenger vært hevdet at mange av disse drapene er «varslede» og kunne vært avverget.

Spørsmålet om å etablere en egen havarikommisjon for gjennomgang av drap på barn og partner har vært foreslått som tiltak for å forebygge bedre. Det er ofte vist til erfaringer fra Sverige der Socialstyrelsen fra 1. januar 2012 har fått i oppdrag å gjennomføre utredninger av saker der en kvinne eller mann dør i forbindelse med en kriminell handling begått av nærstående. Hensikten har vært å gi bedre grunnlag for å foreslå tiltak som forebygger partnerdrap. Tilsvarende utredninger foretas når det gjelder drap på barn. Denne ordningen har vært på plass siden 2008.

Erfaringene fra Sverige er ikke udelt positive. Det er blant annet pekt på at det lave antallet saker gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner som kan omsettes i forebyggende tiltak. I tillegg har det oppstått utfordringer med hensyn til å innhente nødvendige opplysninger om gjerningspersonen når det gjelder dødsfall hos voksne. Socialstyrelsen har derfor foreslått en gjennomgang av lovgivningen som regulerer innhenting av slike opplysninger.

Behovet for å sikre bedre og mer forskningsbasert kunnskap om drap begått av partner er stort også i Norge. Det er derfor igangsatt et treårig forskningsprosjekt der målsettingen er å identifisere risikofaktorer som bakgrunn for å utvikle mer treffsikre forebyggende tiltak. Forskningen, som avsluttes i 2015, inneholder en analyse av 179 partnerdrapssaker i perioden 1991 til 2012. Studien baseres på rettsdokumenter og intervjuer med et utvalg berørte (venner, familie og andre «kjerneinformanter» i saken). Jeg vil vurdere resultatene fra denne forskningen før jeg tar stilling til hvorvidt det er behov for en havarikommisjon også i Norge.

I tillegg vurderer jeg nå, i samarbeid med helse- og omsorgsministeren, å etablere et eget drapsregister, en forskningsbasert ordning der alle drapssaker i Norge vil bli registrert. Hensikten med ordningen er en systematisk og kontinuerlig innhenting av data for å utvikle forebyggende tiltak.

Politiet disponerer en rekke virkemidler for å beskytte personer som utsettes for vold og trusler i nære relasjoner. Voldsalarmer, sperret adresse, besøksforbud og i særlige tilfeller rett til å benytte fiktive personopplysninger (”ny identitet”) er blant disse tiltakene.

For å sikre en mer helhetlig ivaretakelse av volds- og trusselutsatte implementeres nå risikovurderingsverktøyet SARA (Spousal Assault Risk Assessment Guide) i alle landets politidistrikt. Gjennom dette verktøyet kartlegges og vurderes risikoen for fremtidig partnervold på en strukturert måte. Intensjonen er å forebygge alvorlig vold ved å sette inn beskyttelsestiltak på et tidligst mulig tidspunkt.

Kvinner med annen etnisk bakgrunn enn norsk og med kort botid i landet er særlig sårbare i en situasjon der de utsettes for vold av en partner. Både manglende nettverk, språkkunnskaper og begrenset kunnskap om det norske samfunnet (hjelpeapparatet) bidrar til denne sårbarheten. Dette er noe politiet og hjelpeapparatet skal være særlig oppmerksomme på i slike saker.