Skriftlig spørsmål fra Anna Ljunggren (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:781 (2013-2014)
Innlevert: 13.05.2014
Sendt: 14.05.2014
Besvart: 22.05.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Anna Ljunggren (A)

Spørsmål

Anna Ljunggren (A): Mener statsråden FN kvoter er viktige klimapolitiske virkemidler, og i så fall hvordan?

Begrunnelse

Helgen 9.-11. mai hadde Høyre landsmøte. Etter statsminister Erna Solbergs landsmøtetale, landsmøtets vedtak og klima- og miljøministerens opptreden i NRKs Politisk kvarter mandag 12. mai har det oppstått betydelig usikkerhet rundt hva partiet Høyre mener om sentrale klimapolitiske forhold.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Som vedtatt av Stortinget kjøper staten FN-godkjente kvoter for å oppfylle Norges internasjonale utslippsforpliktelse under Kyotoavtalen. Det er senest i Revidert nasjonalbudsjett 2014 redegjort for de norske kvotekjøpene. Her fremgår det at kjøp av klimakvoter i utviklingsland, for å oppfylle våre internasjonale forpliktelser, bidrar til globale utslippsreduksjoner, til overføring av teknologi og kunnskap til utviklingsland og til utvikling av kvotemarkeder. Kjøp av kvoter er således et viktig klimapolitisk virkemiddel, men dagens kvotemarkeder har også utfordringer knyttet til seg.

Gjeldende opplegg for kjøp av kvoter ble første gang drøftet i Revidert nasjonalbudsjett 2013 og omtalt i Tilleggsproposisjonen 2014 (Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014)). I samsvar med disse forutsetningene inngås det bare avtaler med prosjekter som allerede er FN-godkjent, og med nye prosjekter. Det kan også kjøpes kvoter fra FNs tilpasningsfond.

Staten har gjennom Det nordiske miljøfinansieringsselskapet NEFCO lagt ut et anbud for kjøp av kvoter fra FN-godkjente prosjekter som ville bli avviklet som klimaprosjekter med dagens lave markedspriser. Kostnadene ved kvoter kjøpt på denne måte ligger vesentlig over dagens markedspriser, som på grunn av et stort overskudd av kvoter ligger nær null. For å bidra til utvikling av nye prosjekter må det også for slike kvoter betales en pris som ligger vesentlig over dagens lave markedspris.

Kvoter kjøpt på denne måten bidrar ikke bare til reduserte utslipp av klimagasser i de aktuelle prosjektene, men også noen grad til å holde liv i et marked som mer eller mindre har falt sammen på grunn av manglende etterspørsel etter kvoter. Denne uheldige utviklingen skyldes først og fremst manglende vilje internasjonalt til å gjennomføre en stram klimapolitikk.

FN-systemet er blitt kritisert for å ha godkjent kvoter fra prosjekter som ville ha blitt satt i verk uten inntekter fra kvotesalg. Selv om systemet for kontroll med prosjekter er blitt bedre, er det ikke perfekt. Men det er det beste vi har. Regjeringen arbeider langsiktig for en videreutvikling av kvotemarkedene som et viktig redskap for å fremme kostnadseffektive løsninger. Siktemålet er at alle land skal forplikte seg til bindende reduksjoner i sine utslipp, og at det utvikles en global pris på karbon. Et mål vil være å sikre internasjonal kvotehandel i et robust system med et ambisiøst utslippstak.

Det vises for øvrig til svar på skriftlig spørsmål nr. 796 fra representanten Terje Lien Aasland.