Skriftlig spørsmål fra Knut Arild Hareide (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:821 (2013-2014)
Innlevert: 19.05.2014
Sendt: 20.05.2014
Besvart: 26.05.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Knut Arild Hareide (KrF)

Spørsmål

Knut Arild Hareide (KrF): Det har de siste årene fremkommet en rekke eksempler på systematisk brudd på grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsrett for ansatte i fabrikker som produserer klær til blant annet det norske markedet. Mange forbrukere er opptatt av å ikke bli medskyldige i menneskerettighetsbrudd, men det er vanskelig å finne informasjon om forholdene klærne er produsert under.
Hvordan har statsråden tenkt å sikre at norske forbrukere får nødvendig informasjon om forholdene i produksjonen av varene før de velger?

Begrunnelse

Når norske forbrukere i dag skal handle klær er sannsynligheten for at klærne er produsert i et asiatisk land, som for eksempel Kambodsja og Bangladesh, svært stor. Det har de siste årene fremkommet en rekke eksempler på systematisk brudd på grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsrett for ansatte i fabrikker som produserer klær til blant annet det norske markedet. Tvungen overtid, barne- og tvangsarbeid, dårlig og helsefarlig arbeidsmiljø, diskriminering og uregulerte arbeidsvilkår er alle hyppige og vel dokumenterte forhold i tekstilproduksjon.

Norske forbrukere kan i de fleste tilfeller ikke vite om produksjonen av varen de kjøper har skjedd under gode arbeidsforhold og i tråd med menneskerettighetene. Denne informasjonen er det nå mange som etterspør og de siste årene har engasjementet for rettferdige vilkår for arbeidere i produksjonsland vokst også her i landet. Sist i forbindelse med Aftenposten og Fremtiden i våre henders serie «Sweatshop» hvor norske ungdommer får et møte med tekstilindustrien i Kambodsja.

Serien har skapt stort engasjement, spesielt blant unge, og mange tar nå til orde for at Norge må ta vår del av ansvaret. Forbrukerne må få denne informasjonen slik at de kan velge fritt hvilke produkter de ønsker å kjøpe.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Den 24. april var det ett år siden fabrikkollapsen i Bangladesh hvor over 1100 mennesker mistet livet på jobb. Ulykken omtales som den verste i tekstilindustriens historie, men er dessverre langt ifra den eneste. Inntrykket vi sitter med er at den harde konkurransen, kombinert med svært uoversiktlige leverandørkjeder, leder til at arbeidstakerrettigheter og miljøansvar kommer under sterkt press.

I følge en undersøkelse av Ipsos MMI og Initiativ for Etisk Handel har det store mediefokuset rundt temaet ført til at norske forbrukere har vesentlig mer kunnskap om forholdene i tekstilindustrien enn for noen år siden. Vi har også sett et økende engasjement hos norske forbrukere.

Jeg er opptatt av at norske forbrukere skal ha en reell mulighet til å velge varer som er produsert under akseptable miljømessige og sosiale forhold. For å få til dette, er det nødvendig med etterrettelig informasjon som forbrukerne kan nyttiggjøre seg når de er ute og handler. Dette krever både at det finnes gode informasjonsløsninger som næringslivet kan benytte seg av for å nå ut til forbrukerne, og at butikker og merkevarer prioriterer denne type informasjon på varen eller i butikken. Det er først og fremst næringslivets ansvar å informere om hvordan de ivaretar grunnleggende menneskerettigheter og miljøansvar i sine leverandørkjeder.

Det er mange gode eksempler på at tekstilbransjen både tar ansvar og informerer godt om dette. En viktig kanal for næringslivet i denne sammenheng er bransjeorganisasjonen Initiativ for Etisk Handel. De har medlemmer fra tekstilbransjen, som dermed har forpliktet seg til å rapportere åpent om hvordan de arbeider med de utfordringene de møter i sine leverandørkjeder. Felles for disse er at de anerkjenner de utfordringene som finnes i den globale tekstilindustrien og jobber systematisk for å få til forbedringer.

Fra forbrukermyndighetenes side vil jeg ikke gjøre dette til et juridisk spørsmål, men heller være tydelig på at bransjen må erkjenne utfordringene, ta ansvar og gi forbrukerne den informasjonen de ønsker om produktene som tilbys.

Merkeordninger

Det er etablert en rekke merkeordninger som kan bidra til å synliggjøre arbeid for etikk og miljø i leverandørkjeder for ulike forbruksvarer, og dermed bidra til at forbrukerne kan ta informerte valg.

Som Barne-, likestillings- og inkluderingsminister stiller jeg meg bak det offisielle nordiske miljømerket Svanen, som er en ordning som gir full oversikt og kontroll over hele verdikjeden, og etterprøver at både miljø og etikk er ivaretatt. Svanemerket er en nøytral tredjepart som kontrollerer produksjonssteder overalt i verden.

Svanemerket er et godt kjent miljømerke i Norge. 94 prosent av befolkningen kjenner det og har tillit til merket. Potensialet for Svanemerket som forbrukerpolitisk verktøy er derfor stort, og det påvirker også forholdene utenfor Norge. Stiftelsen Miljømerking som forvalter merkeordningen på vegne av norske myndigheter, mottar en grunnbevilgning fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Den siste tiden har Miljømerking hatt et spesielt fokus på tekstiler. Mange aktører i tekstilbransjen er engasjerte i etikk og miljø, og jeg mener at de som vil omgjøre dette engasjementet til tydelig forbrukerinformasjon bør svanemerke produksjonen sin. Regjeringen støtter Miljømerking i dette viktige arbeidet.

Det finnes også flere eksempler på private merkeordninger av tekstilprodukter. Jeg er opptatt av at de merkene som benyttes på forbruksvarer er etterrettelige og gir god informasjon til forbrukerne.

Nordisk kartlegging og handlingsplan for en mer ressurseffektiv og bærekraftig mote

Det er etter min mening også svært viktig å arbeide internasjonalt for å skape en felles plattform for forbrukerrettet informasjon om miljøaspekter og arbeidsforhold i tekstilbransjens leverandørkjeder.

De nordiske landene har en lang tradisjon for samarbeid. Jeg synes derfor det er svært positivt at Nordisk ministerråd nå har igangsatt et arbeid for å kartlegge den nordiske tekstilbransjens potensial til å ta en ledende rolle innenfor bærekraftig mote. Kartleggingen legges fram for de nordiske samarbeidsministerne tidlig 2015 med mål om en felles nordisk handlingsplan om temaet. Det nordiske arbeidet skal ledes av Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) som har bred ekspertise om tekstilområdet. Jeg håper initiativet danner grunnlag for at den nordiske tekstilindustrien utnytter vekstpotensialet innenfor bærekraftig mote.