Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:881 (2013-2014)
Innlevert: 30.05.2014
Sendt: 02.06.2014
Besvart: 06.06.2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Årets eksamensoppgave i norsk hovedmål for avgangselever i videregående skole har vakt reaksjoner. Lærere og elever har reagert på at oppgaven fremstiller den vanskelige konflikten i Midtøsten på en forenklet og ensidig Israel-kritisk måte. Oppgaven inneholder faktafeil og bidrar til et unyansert bilde av konflikten.
Mener statsråden at slike ensidige og feilaktige premiss egner seg i eksamensoppgaver i skolen?

Begrunnelse

Nettsiden miff.no har publisert oppgaven og der blir elevene henvist til bildet av en grafitti-tegning av den britiske gatekunstneren Banksy og en SMS-tekst av den norske legen Mads Gilbert. I oppgaven er det flere feil, bl.a. at muren omringer Betlehem.

De andre oppgavene på eksamen handler om rettferdighet og særlig om barn som er på flukt. Den samlede fremstillingen gjør det etterlatte inntrykket enda sterkere, og ensidig i sin kritikk mot Israel. En norsk-israelsk elev sier i følge miff.no:

"Jeg følte meg tvunget til å skrive noe som absolutt ikke var sant".

Oslo kommunes kartlegging om rasisme og antisemittisme fra 2011 viste at nesten hver tiende elev i ungdomsskolen har opplevd negative hendelser på grunn av sin religion eller tro. Mens 3,5 pst. av elevene i Oslos ungdomsskoler opplever negative hendelser minst to–tre ganger månedlig pga. sin religiøse bakgrunn, er andelen blant jødiske barn hele 33, 3 pst.

Dette viser at skolen må bidra til å bekjempe hat mot religion og tro, og særlig for å bekjempe det som ser ut til å være et økende hat mot jøder.

Ensidig og unyansert kritikk mot staten Israel fører dessverre ofte også til kritikk og i verste fall også hat mot jøder.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Først litt om hvordan oppgavene jobbes frem:

Det er læreplanen for faget som inneholder bestemmelser om det skal være eksamen i et fag og om eksamen i faget er obligatorisk for alle elever eller om de kan trekkes ut til eksamen i faget. Læreplanen bestemmer videre hvilken form eksamenen skal ha som f eks en muntlig eller skriftlig form. Dette er bestemmelser fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

Ansvaret for å utarbeide selve eksamensoppgavene er delegert til Utdanningsdirektoratet. Eksamensoppgaver utarbeides av nemnder oppnevnt av direktoratet. Nemndene består vanligvis av en gruppe erfarne lærere. I tillegg brukes uavhengige konsulenter til å vurdere oppgavene. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for eksamensoppgavene.

For eksamen i norsk er det gjerne et tema for hele eksamen. I år var temaet frihet og samfunnsengasjement. Tekstvedleggene til eksamensoppgavene handlet på ulike måter om engasjement, og omfattet blant annet dikt av Henrik Wergeland og Arnulf Øverland, utdrag fra en Stortingsmelding, en tekst fra en sms, graffiti og et avisinnlegg.

På en av årets oppgaver skulle elevene vurdere noen sentrale virkemidler som ble brukt i to vedlegg; en graffiti av en britisk gatekunstner «Banksy» og en sms sendt av den norske legen Mads Gilbert da han arbeidet i Gaza i januar 2009.

Oppgaven elevene skal løse er å vurdere hva som er virkemidler, funksjon og formål med vedlagte grafiti og SMS-tekst. Elevene vil i samfunnet møte en rekke eksempler på slike uttrykk, og skolen skal nettopp gi elevene verktøyene til kritisk analyse av slike uttrykk. Oppgaven som skal løses er dermed ikke direkte knyttet til spørsmålet om israelerne og palestinerne.

Det er viktig at selve oppgaveteksten – altså ikke den teksten elevene skal analysere – inneholder korrekte opplysninger.

Det er også viktig å understreke at læreplanen i norsk legger vekt på at elevene skal kunne vurdere ulike tekster og reflektere over innhold og form. Sensorene skal vurdere elevenes kompetanse med utgangspunkt i læreplanen. Det finnes ikke én fasit på hvordan elevene skal løse oppgaven, men i sensureringen skal det legges vekt på selvstendighet og saklig argumentasjon.

Kunnskapsdepartementet har mottatt en del reaksjoner på selve oppgaven til avgangseksamen i norsk. Reaksjonene har dels gått på at oppgaveteksten kan oppfattes som ensidig fordi den fremstiller én side i en konflikt, delvis på at noen av fremstillingene i teksten er feil. Noen elever og lærere har også formidlet at oppgaveteksten har utfordret deres verdier. En oppgavetekst bør ikke virke så støtende på elevenes egne verdier og identitet at det påvirker elevenes eksamensbesvarelse negativt. Det er samtidig selvfølgelig også slik at eksamen må kunne bruke dagsaktuelle tekster med tydelige synspunkter i ulike sjangre og medier. Det vil alltid være en balansegang, men målet er at formuleringer eller vinklinger på en eksamensoppgave ikke skal stå i veien for at elevene får vist hva de kan.

Departementet har merket seg reaksjonene på årets oppgavetekster, og vil ta det med i arbeidet fremover.

For øvrig er arbeidet mot antisemittisme sterkt prioritert av denne regjeringen og stortingsflertallet av Kristelig Folkeparti, Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre. Departementet følger opp bruken av de fire millioner kronene som ble bevilget til dette formålet i 2014.