Skriftlig spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:888 (2013-2014)
Innlevert: 03.06.2014
Sendt: 04.06.2014
Besvart: 12.06.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Freddy de Ruiter (A)

Spørsmål

Freddy de Ruiter (A): 6. mai fortalte NRK om en bruker av omsorgstjenester i Oslo, der bydelen nekter å gi det faglig anbefalte tilbudet, selv om det ikke er noen økonomiske eller andre ressursmessige grunner til det. En rekke fagpersoner og instanser har advart kommunen mot å gi dagens tilbud som risikerer å forårsake varige alvorlige helseskader, men kommunen avviser dette.
I hvilken grad mener statsråden det er riktig av en kommune å kunne tilsidesette alle faglige råd om en pasient/bruker som i dette tilfellet?

Begrunnelse

Kommunene er gitt stor grad av lokalt selvstyre til å organisere og tilpasse omsorgs- og hjelpetilbudet til sine innbyggere. Dette selvstyret bygger på tillit til at kommunene utformer tilbudet i tråd med grunnleggende prinsipper om brukermedvirkning og faglig forankring. I de tilfeller hvor kommuneforvaltningen ikke følger disse prinsippene og dette tas opp, må det være en forutsetning at kommunenes politiske og administrative og politiske ledelse undersøker saken og utøver sitt styringsansvar. Vi ser dessverre eksempler på at tilbud utformes i fastlåste administrative og organisatoriske oppdelinger som ikke tar hensyn til brukernes beste.
I dette aktuelle tilfellet har både pasienten selv, hans pårørende, fastlege, psykolog, pasientombud, Mental Helse og samtlige opposisjonspartier i Oslo Bystyre engasjert seg i saken og advart på det sterkeste mot kommunens og bydelens opptreden og de alvorlige konsekvenser dette får for brukeren.
Jeg har også fått innsyn i denne omfattende dokumentasjonen. Det slås entydig fast fra alle unntatt kommunen/bydelen, bl.a. fra hans behandlere at det tilbudet han fikk tidligere (og som fortsatt er tilgjengelig og gjennomførbart, uten ekstra kostnader for kommunen), kan forventes å gi en radikal bedring av sykdomssituasjonen hans. Det vises forøvrig til radioreportasje og nettartikkel fra NRK Østlandssending 6. mai, med overskrift: "De vil bare byråkratiets beste", sitat fra brukers fastlege.
Denne saken illustrerer viktigheten av å sette pasienten og brukeren i sentrum og ikke systemene. Det bør vurderes muligheter for inngripen når det lokale selvstyret kan gå på liv og helse løs slik som i denne saken.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Innledningsvis har jeg lyst til å understreke at jeg ikke kjenner denne saken utover de opplysninger stortingsrepresentant Freddy de Ruiter gir i forbindelse med spørsmålet, og de opplysningene som fremkommer av reportasjen i NRK Østlandssendingen 6. mai i år. Som helse- og omsorgsminister har jeg ikke uten videre tilgang på andres pasientopplysninger.
Som representant de Ruiter helt riktig viser til, har kommunene i dag en stor grad av selvstyre når det gjelder å organisere og tilpasse omsorgs- og hjelpetilbudet til sine innbyggere. Lovgiver har imidlertid satt opp enkelte rammer som kommunene må arbeide innenfor:
Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Med begrepet ”nødvendige helse- og omsorgstjenester” menes riktig behandling til riktig tid og i tilstrekkelig mengde. Dette understrekes i loven ved et særskilt krav i § 4-1 om at tjenestene kommunen yter skal være forsvarlige.
Videre følger det av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med pasient og bruker. Selv om det er kommunen som i siste instans avgjør utformingen av tjenestetilbudet, følger det av lovens ordlyd at det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbudet.
Kommunene er selvstendige rettssubjekt som selv står rettslig ansvarlig for de tjenester den yter til befolkningen. Som statsråd kan jeg ikke gripe inn eller overprøve en kommune uten hjemmel i lov. Det følger imidlertid av lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten at fylkesmannen skal føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i fylket, og holde Statens helsetilsyn orientert om forholdene i helse- og omsorgstjenesten. Hvis virksomhet innen helse- og omsorgstjenesten drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter eller andre eller på annen måte er uforsvarlig, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette på forholdene.
Når det gjelder denne konkrete saken har jeg fått opplyst fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus at de nå har den til behandling som tilsynsmyndighet. Tilsynsmyndigheten har både medisinsk og juridisk kompetanse, og kan således vurdere om tjenestetilbudet oppfyller lovens krav, og om pasient- og brukerrettighetene er ivaretatt. Det vil ikke være riktig av meg som statsråd å uttale meg om saker som er til faglig behandling hos tilsynsmyndigheten.