Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:908 (2013-2014)
Innlevert: 06.06.2014
Sendt: 06.06.2014
Besvart: 13.06.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Vil statsråden ta initiativ til at de sosialfaglige profesjoner som barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere fortsatt kan benytte takstgruppe 201b for refusjon i poliklinisk arbeid?

Begrunnelse

Bruk av egenandelskode 201b ved poliklinisk helsehjelp

HELFO sendte 13. mai i år et brev til poliklinikker som har avtale om direkte oppgjør med HELFO. I brevet blir regelverket vedrørende bruk av egenandelskode 201b presisert. Det kommer frem at det kun er relevante legespesialister, psykologspesialister, tannlegespesialister, leger, psykologer, tannleger uten eller under spesialisering, sykepleiere, jordmødre og audiografer som kan bruke takstgruppe 201b. Dette er en spesifisering av forskrift fra 2007 og ikke nytt regelverk.
Det har vært gjengs praksis til nå at det har vært innvilget refusjon fra takstgruppe 201b også for sosialfaglige behandlere. Endringen som HELFO nå har innført gjennom avgrensingen til utelukkende helsefaglige behandlere, kan få store konsekvenser for særlig tverrfaglig, spesialisert rusbehandling (TSB). En konsekvens det er naturlig å se for seg er at barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere ikke vil bli ansatt i poliklinikker dersom det ikke lenger kan søkes refusjon etter 201b. Dette kan føre til at det sosialfaglige aspektet, slik som bosituasjon, gjeld og økonomiske utfordringer, sosialt nettverk, arbeids- og aktivitetsrettede tiltak og bistand til å finne fram i hjelpeapparat og byråkrati vil bli nedvurdert. Ikke fordi klinikker mener det er uviktig, men fordi satsing på sosialfaglig arbeidskraft i poliklinikker ikke vil gi tilstrekkelig med inntekter til å dekke behandlingsutgiftene og derfor vil bli nedprioritert – på pasientenes bekostning.
De helsefaglige og sosialfaglige profesjonene har en unik kompetanse som er grunnleggende viktige i et samspill for å kunne drive god rusmiddelbehandling, og er en helt naturlig del av det tverrfaglige samarbeidet.
Problemstillingene gjelder også innenfor andre deler av spesialisthelsetjenesten, både innenfor psykisk helsevern og somatikken.
Det er vanskelig å se for seg at intensjonen med den opprinnelige forskrift er i tråd med konsekvensene med presiseringen fra HELFO. Hvis det ligger en politisk føring bak endringen, vil det være interessent å få en begrunnelse for en slik nyorientering i poliklinisk behandling.


Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Staten gir tilskudd til poliklinisk virksomhet ved statlige helseinstitusjoner og helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak gjennom et eget takstsystem for poliklinikker. Forskrifter og takster fastsettes av Helse- og omsorgsdepartementet med hjemmel i lov. HELFO administrerer ordningen. Vilkårene for refusjon følger av forskrift om dekning av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra RHF. Forskriften inneholder generelle bestemmelser om egenandeler og bruk av refusjonstakster, samt takstoversikt med tilhørende refusjonsbeløp. Som en del av dette er det også regulert hvilke typer utførende personell som kan kreve egenandel og refusjonstakst.
Sosialfaglig personell er ikke gitt eksplisitt adgang til å kreve egenandel og refusjonstakster. Det har imidlertid vært vanlig praksis, både i offentlige og private poliklinikker, at konsultasjoner av sosialfaglig personell har utløst egenandeler og refusjonstakster. På bakgrunn av en nylig gjennomgang av refusjonskrav, som indikerte at dette var utbredt praksis, sendte HELFO i brev av 13. mai 2014 ut en presisering av regelverket der det bl.a. framkom at sosialfaglig personell ikke kan utløse egenandelstakst 201b for polikliniske konsultasjoner.
Det er ønskelig at dette regelverket legger til rette for god pasientbehandling, uavhengig av hvilke faggrupper som utfører behandlingen. Jeg mener det er gode faglige grunner til å vurdere regelverket i tråd med dagens praksis og rusreformen, hvor prinsippet om tverrfaglighet ble slått fast. Pasientene ønsker også en tverrfaglig tilnærming.
Helse- og omsorgsdepartementet utreder nå om det er behov for regelverksendringer, og vil om kort tid komme med en vurdering av dette.