Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:914 (2013-2014)
Innlevert: 06.06.2014
Sendt: 10.06.2014
Besvart: 16.06.2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Skolen skal være en nøytral læringsarena, der elever skal lære kritisk tenkning, og lære at saker og konflikter har flere sider. De siste dagene har det vært stor oppmerksomhet omkring en eksamensoppgave som mange, deriblant FrP, mener har et svært ensidig fokus, og i tillegg bidrar til å fremme jødehat.
Vil statsråden ta initiativ overfor Utdanningsdirektoratet slik at man sikrer at fremtidige eksamensoppgaver er mer balanserte?

Begrunnelse

Situasjonen i Midtøsten er svært komplisert, og med den skremmende fremvekst av jødehat som vi ser over hele Europa - også i Norge - burde det være maktpåliggende for et norsk utdanningsorgan å gi elevene et saklig og objektivt grunnlag for oppgaven.

Undertegnende mener det er trist at Utdanningsdirektoratet gir en oppgave til elevene basert på M. Gilberts ensidige og uhistoriske fremstilling av Gazakonflikten.

Bakgrunnen for denne konkrete saken er at da avgangselevene i videregående skoler hadde eksamen i norsk denne våren, var frihet og samfunnsengasjement overordnet tema. Elevene fikk blant annet i oppgave å vurdere følgende SMS, sendt av den venstreradikale legen og Palestina-aktivisten Mads Gilbert fra Gaza under krigen i 2009: "De bombet sentrale grønnsaksmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde 20 drept. Alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død, blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig.

Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre alt GJØR NOE! GJØR MER. Vi lever i historieboka nå, alle!" Elevene skulle i tillegg vurdere en grafitti-tegning som kunstneren Banksy har malt på den israelske muren. Oppgaveteksten lød: "Gjør kort greie for noen sentrale virkemidler og den funksjonen de har i graffitien og SMS-teksten. Hva er formålet med de to tekstene?"

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Først litt om hvordan oppgavene jobbes frem:

Det er læreplanen for faget som inneholder bestemmelser om det skal være eksamen i et fag og om eksamen i faget er obligatorisk for alle elever eller om de kan trekkes ut til eksamen i faget. Læreplanen bestemmer videre hvilken form eksamenen skal ha som f eks en muntlig eller skriftlig form. Dette er bestemmelser fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

Ansvaret for å utarbeide selve eksamensoppgavene er delegert til Utdanningsdirektoratet. Eksamensoppgaver utarbeides av nemnder oppnevnt av direktoratet. Nemndene består vanligvis av en gruppe erfarne lærere. I tillegg brukes uavhengige konsulenter til å vurdere oppgavene. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for eksamensoppgavene.

For eksamen i norsk er det gjerne et tema for hele eksamen. I år var temaet frihet og samfunnsengasjement. Tekstvedleggene til eksamensoppgavene handlet på ulike måter om engasjement, og omfattet blant annet dikt av Henrik Wergeland og Arnulf Øverland, utdrag fra en Stortingsmelding, en tekst fra en sms, graffiti og et avisinnlegg.

På en av årets oppgaver skulle elevene vurdere noen sentrale virkemidler som ble brukt i to vedlegg; en graffiti av en britisk gatekunstner «Banksy» og en sms sendt av den norske legen Mads Gilbert da han arbeidet i Gaza i januar 2009.

Oppgaven elevene skal løse er å vurdere hva som er virkemidler, funksjon og formål med vedlagte grafitti og SMS-tekst. Elevene vil i samfunnet møte en rekke eksempler på slike uttrykk, og skolen skal nettopp gi elevene verktøyene til kritisk analyse av slike uttrykk. Oppgaven som skal løses er dermed ikke direkte knyttet til spørsmålet om israelerne og palestinerne.

Det er viktig at selve oppgaveteksten – altså ikke den teksten elevene skal analysere – inneholder korrekte opplysninger.

Det er også viktig å understreke at læreplanen i norsk legger vekt på at elevene skal kunne vurdere ulike tekster og reflektere over innhold og form. Sensorene skal vurdere elevenes kompetanse med utgangspunkt i læreplanen. Det finnes ikke én fasit på hvordan elevene skal løse oppgaven, men i sensureringen skal det legges vekt på selvstendighet og saklig argumentasjon.

Kunnskapsdepartementet har mottatt en del reaksjoner på selve oppgaven til avgangseksamen i norsk. Reaksjonene har dels gått på at oppgaveteksten kan oppfattes som ensidig fordi den fremstiller én side i en konflikt, delvis på at noen av fremstillingene i teksten er feil. Noen elever og lærere har også formidlet at oppgaveteksten har utfordret deres verdier. En oppgavetekst bør ikke virke så støtende på elevenes egne verdier og identitet at det påvirker elevenes eksamensbesvarelse negativt. Det er samtidig selvfølgelig også slik at eksamen må kunne bruke dagsaktuelle tekster med tydelige synspunkter i ulike sjangre og medier. Det vil alltid være en balansegang, men målet er at formuleringer eller vinklinger på en eksamensoppgave ikke skal stå i veien for at elevene skal få vise hva de kan.

Departementet har merket seg reaksjonene på årets oppgavetekster, og vil ta det med i arbeidet fremover.

For øvrig er arbeidet mot antisemittisme sterkt prioritert av denne regjeringen og stortingsflertallet av Kristelig Folkeparti, Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre.

Departementet følger opp bruken av de 4 millioner kronene som ble bevilget til dette formålet i 2014.