Skriftlig spørsmål fra Marianne Aasen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:924 (2013-2014)
Innlevert: 11.06.2014
Sendt: 12.06.2014
Besvart: 20.06.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Marianne Aasen (A)

Spørsmål

Marianne Aasen (A): Jeg viser til oppslag i Budstikka 3.6.14 om en 21-åring fra Litauen som ble ufør etter en alvorlig arbeidsulykke. Saken er etterforsket av politiet, som har henlagt saken. Arbeidstilsynet har heller ikke noe å bemerke. Ifølge Arbeidstilsynet er det ikke deres oppgave å føre tilsyn med at det er tegnet lovbestemt yrkesskadeforsikring, at de ikke behøver å snakke med offeret i slike saker og at de kun "skal se om sikkerhet og forskrifter er fulgt".
Er statsråden enig i disse vurderingene?

Begrunnelse

Det dukker opp stadig nye eksempler på grov kriminalitet i arbeidslivet.

Nå senest i Budstikka 3.6.14 som omtaler en alvorlig ulykke som skjedde på en byggeplass i Bærum i fjor sommer. En ung litauisk arbeider rev bygg i Bærum for 19 kroner i timen. Nå sitter han 70 prosent invalid i hjemlandet, med et inkassokrav på 30.000 kroner for operasjonen i Norge, etter å ha jobbet i fire dager på byggeplassen. Det er to versjoner av saken; arbeidsgiver og arbeidstaker deler ikke oppfatning om hva som skjedde. Arbeidstilsynet snakket aldri med den skadde.



"Da vi kom til ulykkesstedet var den skadde allerede fraktet til sykehus. Det som er jobben vår, er å sjekke om sikkerhet og forskrifter er fulgt. Vi snakket med ansvarlige på arbeidsplassen og vitner, det er sjelden den skadde er riktig person å snakke med for oss."

sa en representant fra Arbeidstilsynet til Budstikka.

Videre ble det sagt:

"På dette stedet var det en HMS-plan hvor det gikk frem at hver arbeidsoppgave som skulle utføres skulle ha en sikker-jobb-analyse. Arbeidsoperasjonen med demonteringen av heisen skulle ifølge denne analysen ikke vært utført på det tidspunktet ulykken skjedde."

Om det er blitt betalt inn lovpålagt yrkesskadeforsikring er ikke blitt undersøkt, det er heller ikke Arbeidstilsynets oppgave, i følge dem selv.

Etter denne saken å dømme, virker det som om det er arbeidstaker som har bevisbyrden for hvem som gir arbeidsinstrukser. I en situasjon hvor det er åpenbart hvem som er den sterke part, vil useriøse arbeidsgivere komme unna, om skriftlige arbeidsplaner er på plass, selv om ikke de blir fulgt.

Utenlandsk arbeidskraft utnyttes, mange er underbetalt og arbeidsmiljøloven brytes systematisk. Dette gjøres for å maksimere profitt. Konsekvensen er utnyttelse av arbeidskraften, de som følger lover og regler blir utkonkurrert og fellesskapet snytes for store skatte- og avgiftsinntekter.

Mange av arbeidstagerne opplever dessuten at de må jobbe med fare for eget liv, fordi hensynet til helse, miljø og sikkerhet settes til side. Når lovbrudd avdekkes eller etterforskes, sliter statlige etater med å bevise at noe ulovlig her skjedd. Saken om den unge mannen fra Litauen som skadet seg i Bærum i fjor sommer er et eksempel på risikobildet i norsk arbeidsliv der unge og arbeidsinnvandrere er særlig utsatt for arbeidsulykker. Et godt organisert og regulert arbeidsliv, aktive tiltak mot sosial dumping og satsing på HMS er viktig for å få ned antall arbeidsulykker, men det er også viktig at kriminaliteten bekjempes effektivt.

Når ulykken først er ute, må samfunnet være sikker på at alle steiner er snudd og at det blir foretatt en grundig etterforskning. Lite kunnskap om rettigheter og dårlig språklig kompetanse gjør mange arbeidstakere ekstra utsatt. Politi og Arbeidstilsyn må ha nok verktøy og ressurser for å komme denne kriminaliteten til livs.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Det er arbeidsgiver som har ansvaret for sikkerhet og trygghet på arbeidsplassen. Tilsyn med arbeidet for å forebygge arbeidsulykker er en av de viktigste oppgavene til Arbeidstilsynet. I 2013 ble det gjennomført nærmere 2000 tilsyn med ulykkesforebygging. I 2014 skal tilsynet fortsatt prioritere å følge opp at virksomheter innenfor bygg- og anlegg, industri og landbruk kartlegger risiko og forebygger ulykker.

Ved alvorlige arbeidsulykker skal både Arbeidstilsynet og politiet få melding om ulykken av arbeidsgiver. Tilsynet og politiet har forskjellige roller og oppgaver i forbindelse med slike ulykker. Politiet er ansvarlige for etterforskningen, mens Arbeidstilsynet vil bistå politiet for å avklare om ulykken kommer som følge av brudd på arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. Arbeidstilsynet kan også bistå politiet underveis i en etterforskning, for eksempel med innspill til hvilke spørsmål som bør stilles til aktuelle personer under avhør knyttet til det regelverket som tilsynet forvalter.

Oppfølgingen av alvorlige arbeidsulykker har høy prioritet i Arbeidstilsynet. Som regel vil det bli gjennomført tilsyn på ulykkesstedet. Formålet med et slikt tilsyn vil være å innhente nødvendige opplysninger og dokumentasjon, som vil være grunnlag for å vurdere om det er sammenheng mellom ulykken og eventuelle brudd på regelverket Arbeidstilsynet forvalter. Utfallet av dette arbeidet vil bli meddelt til politiet, som etter en totalvurdering vil ta stilling til om det er behov for videre etterforskning.

Uavhengig av om Arbeidstilsynet kommer frem til at det er en sammenheng mellom ulykken og brudd på arbeidsmiljøregelverket eller ikke, vil virksomheten kunne bli pålagt å rette opp andre forhold av tilsynet. Selv om et såkalt ulykkestilsyn er spisset mot selve ulykken, vil virksomheten som regel også måtte redegjøre for andre arbeidsmiljøforhold. Tilsyn i forbindelse med arbeidsulykker blir ofte fulgt opp med pålegg fra Arbeidstilsynet.

Når det gjelder den konkrete ulykken som er utgangspunktet for spørsmålet, kan jeg opplyse at denne har vært prioritert av Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet i Norge har tatt initiativ til dialog med politiet etter at nye opplysninger har kommet fram i saken. Dersom politiet kommer frem til at saken må vurderes på ny, vil Arbeidstilsynet bistå politiet slik Arbeidstilsynet alltid gjør ved arbeidsulykker.

Med hensyn til oppfølging av arbeidsgivers plikt til å tegne yrkesskadeforsikring, har jeg innhentet informasjon fra Justis- og beredskapsdepartementet, som er rette fagdepartement på området. Plikten til å tegne yrkesskadeforsikring følger av yrkesskadeforsikringsloven. Plikten påhviler i utgangspunktet arbeidsgiver. Yrkesskadeforsikringsloven er en privatrettslig lov, og det er ingen offentlig myndighet som har som oppgave spesielt å påse at plikten til å tegne yrkesskadeforsikring overholdes. Skadelidte arbeidstakere er imidlertid sikret ved lovens § 7 som bestemmer at dersom ingen forsikringsgiver er ansvarlig i tilfeller der det skulle ha vært tegnet yrkesskadeforsikring, svarer de forsikringsgivere som tilbyr yrkesskadeforsikring etter loven, i fellesskap for arbeidstakerens tap. Forsikringsgiverne er solidarisk ansvarlige. Er det utbetalt forsikring etter denne bestemmelsen, kan forsikringsgiverne kreve regress hos den uforsikrede arbeidsgiveren. Plikten til å tegne yrkesskadeforsikring er for øvrig sanksjonert med straff.