Marianne Aasen (A): Jeg viser til oppslag i Budstikka 3.6.14 om en 21-åring fra Litauen som ble ufør etter en alvorlig arbeidsulykke. Saken er etterforsket av politiet, som har henlagt saken. Arbeidstilsynet har heller ikke noe å bemerke. Ifølge Arbeidstilsynet er det ikke deres oppgave å føre tilsyn med at det er tegnet lovbestemt yrkesskadeforsikring, at de ikke behøver å snakke med offeret i slike saker og at de kun "skal se om sikkerhet og forskrifter er fulgt".
Er statsråden enig i disse vurderingene?
Begrunnelse
Det dukker opp stadig nye eksempler på grov kriminalitet i arbeidslivet.
Nå senest i Budstikka 3.6.14 som omtaler en alvorlig ulykke som skjedde på en byggeplass i Bærum i fjor sommer. En ung litauisk arbeider rev bygg i Bærum for 19 kroner i timen. Nå sitter han 70 prosent invalid i hjemlandet, med et inkassokrav på 30.000 kroner for operasjonen i Norge, etter å ha jobbet i fire dager på byggeplassen. Det er to versjoner av saken; arbeidsgiver og arbeidstaker deler ikke oppfatning om hva som skjedde. Arbeidstilsynet snakket aldri med den skadde.
"Da vi kom til ulykkesstedet var den skadde allerede fraktet til sykehus. Det som er jobben vår, er å sjekke om sikkerhet og forskrifter er fulgt. Vi snakket med ansvarlige på arbeidsplassen og vitner, det er sjelden den skadde er riktig person å snakke med for oss."
sa en representant fra Arbeidstilsynet til Budstikka.
Videre ble det sagt:
"På dette stedet var det en HMS-plan hvor det gikk frem at hver arbeidsoppgave som skulle utføres skulle ha en sikker-jobb-analyse. Arbeidsoperasjonen med demonteringen av heisen skulle ifølge denne analysen ikke vært utført på det tidspunktet ulykken skjedde."
Om det er blitt betalt inn lovpålagt yrkesskadeforsikring er ikke blitt undersøkt, det er heller ikke Arbeidstilsynets oppgave, i følge dem selv.
Etter denne saken å dømme, virker det som om det er arbeidstaker som har bevisbyrden for hvem som gir arbeidsinstrukser. I en situasjon hvor det er åpenbart hvem som er den sterke part, vil useriøse arbeidsgivere komme unna, om skriftlige arbeidsplaner er på plass, selv om ikke de blir fulgt.
Utenlandsk arbeidskraft utnyttes, mange er underbetalt og arbeidsmiljøloven brytes systematisk. Dette gjøres for å maksimere profitt. Konsekvensen er utnyttelse av arbeidskraften, de som følger lover og regler blir utkonkurrert og fellesskapet snytes for store skatte- og avgiftsinntekter.
Mange av arbeidstagerne opplever dessuten at de må jobbe med fare for eget liv, fordi hensynet til helse, miljø og sikkerhet settes til side. Når lovbrudd avdekkes eller etterforskes, sliter statlige etater med å bevise at noe ulovlig her skjedd. Saken om den unge mannen fra Litauen som skadet seg i Bærum i fjor sommer er et eksempel på risikobildet i norsk arbeidsliv der unge og arbeidsinnvandrere er særlig utsatt for arbeidsulykker. Et godt organisert og regulert arbeidsliv, aktive tiltak mot sosial dumping og satsing på HMS er viktig for å få ned antall arbeidsulykker, men det er også viktig at kriminaliteten bekjempes effektivt.
Når ulykken først er ute, må samfunnet være sikker på at alle steiner er snudd og at det blir foretatt en grundig etterforskning. Lite kunnskap om rettigheter og dårlig språklig kompetanse gjør mange arbeidstakere ekstra utsatt. Politi og Arbeidstilsyn må ha nok verktøy og ressurser for å komme denne kriminaliteten til livs.