Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:932 (2013-2014)
Innlevert: 12.06.2014
Sendt: 13.06.2014
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 24.06.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Med bakgrunn i bestemmelsen om reklame i alkoholloven fra 1975, kan statsråden vurdere om innredning på utesteder, som gamle plakater, barmatter og håndklær med bryggerilogoer med mer, betegnes som alkoholreklame?

Begrunnelse

Gamle plakater, barmatter og håndklær med bryggerilogoer med mer har blitt ryddet bort i Stavanger etter pålegg fra kommunens skjenkekontroll, med henvisning til en bestemmelse om reklame i alkoholloven fra 1975. Utesteder i byen må nå plukke ned det som kan betegnes som vanlig barinnredning, som en har hatt hengende i årtier.
12.06.2014 kunne man lese i en pressemelding fra landbruks- og matministeren at regjeringen foreslår «endringer i reklameforbudet for alkohol slik at forbrukerne kan få tilgang til nøktern informasjon om alkoholholdige drikker i kanaler forbrukerne selv oppsøker.» Det understrekes at endringene gjelder «der forbrukerne selv oppsøker informasjon». I lys av denne varslede endringen, og det faktum at disse elementene har vert en del av utestedenes innredning i flere tiår, bes statsråden vurdere om denne typen innredning omfattes av bestemmelsene om reklame i alkoholloven fra 1975.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Alkoholreklame er forbudt etter alkoholloven § 9-2. I alkoholforskriften § 14-2 er alkoholreklame definert som massekommunikasjon i markedsføringsøyemed. Det må derfor i det enkelte tilfelle vurderes om det foreligger markedsføringsøyemed bak det som kommuniseres, dvs. et formål om å fremme salg. I alkoholforskriften § 14-3 nr. 5 er det gjort et unntak fra reklameforbudet for merking av vanlig serveringsutstyr på skjenkested med alkoholprodusenter eller grossisters firmanavn og/eller firmamerke. Med ”vanlig serveringsutstyr” menes skjenkeutstyr som har direkte tilknytning til selve skjenkingen av alkoholholdig drikk, eksempelvis ølbrikker, glass og rørepinner. Vannkarafler, kaffekopper, plakater, garderobemerker, klær, håndklær og parasoller er eksempler på utstyr som ikke regnes som ”vanlig serveringsutstyr”, da disse ikke har direkte tilknytning til selve skjenkingen av alkohol.
Det er videre en dispensasjonshjemmel i alkoholloven § 9-2 som gir rom for spesiell bruk av reklameartikler, for eksempel antikvariske skilt i gamle lokaler o.l., hvor det bakenforliggende formålet med bruken ikke først og fremst er markedsføring av alkoholholdig drikk. Helsedirektoratet har fått delegert myndigheten til å gi slike dispensasjoner. Det er eksempler på at det er gitt dispensasjon for bruk av antikvarisk reklamemateriell for merker eller produsenter som ikke lenger eksisterer og hvor dette materiellet er en del av skjenkestedets spesielle konsept. Det er også i særlig tilfelle gitt dispensasjon for antikvarisk reklameskilt for eksisterende alkoholprodusenter/-merker, bl.a. på en bygning som er en del av et kulturhistorisk område og hvor skiltet er med på å bygge opp under stedets helhetlige profil. I høringsnotat om endringer i reklamebestemmelsene som planlegges sendt ut om kort tid, legges det, som landbruks- og matministeren har uttalt, opp til justeringer i reklameforbudet i kommunikasjonskanaler som forbruker selv oppsøker. Formålet med de foreslåtte unntakene er å gi forbruker mulighet til å oppsøke nøktern, faktabasert informasjon om ulike produkters egenskaper. En utvidelse av muligheten for å bruke reklameeffekter på utesteder er derfor ikke vurdert i høringsnotatet, men jeg vil se på dette dersom høringsrunden viser at det også er behov for endringer som spørsmålsstiller her tar opp.