Skriftlig spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:994 (2013-2014)
Innlevert: 20.06.2014
Sendt: 20.06.2014
Besvart: 30.06.2014 av utenriksminister Børge Brende

Hans Fredrik Grøvan (KrF)

Spørsmål

Hans Fredrik Grøvan (KrF): Kan utenriksministeren gjøre rede for den norske regjerings syn på den olje- og gassvirksomheten som i dag foregår i den sør-østlige delen av Middelhavet, utenfor kysten av Israel?

Begrunnelse

I 2012 sendte UD ifølge TV2, ut en advarsel til de norske selskaper som engasjerte seg i olje- og gassvirksomheten i denne delen av Middelhavet. Til NTB uttalte norsk ambassadør i Israel, Svein Sevje, at det ikke er uproblematisk å delta i dette området. I veiledning utgitt av UD opplyses det at norske myndigheter ikke i noe tilfelle kan oppfattes dit hen at de gir samtykke eller støtte til aktivitet i områder som dette. Selskaper som fikk problemer ville i liten grad få bistand fra norske myndigheter, het det videre.
Det er liten tvil om at slike uttalelser fra offisielle norske myndigheter skaper et inntrykk som gjør det vanskelig for norsk næringsliv, inkludert statens eget oljeselskap, å engasjere seg i virksomhet i dette området.
Det er av stor betydning for norsk olje- og gassindustri og mulighetene for økt samarbeid mellom Norge og Israel å få avklart om dette er synspunkter som dagens regjering deler, eller om Høyre/FrP-regjeringen har en annen oppfatning av norsk industris deltakelse i aktiviteten i dette området enn den forrige.
Flere norske selskaper har allerede engasjert seg i denne delen av Middelhavet. Det er tatt initiativ til samarbeid omkring bl.a. kompetanseutvikling på olje- og gassektoren på høgskole- og universitetsnivå mellom Norge og Israel. Det vil være av stor betydning for å kunne få til økt samarbeid om industri- og teknologiutvikling innenfor olje og gass mellom de to landene om norske myndigheter hadde inntatt en tydeligere positiv holdning til virksomheten som foregår i disse delene av Middelhavet.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: De maritime grensene for det sør-østlige Middelhav, herunder Israels kontinentalsokkel, er i stor grad uavklarte. Libanon og Israel har trukket motstridende grenser unilateralt. Libanon har for øvrig protestert mot en avgrensningsavtale som ble inngått mellom Israel og Kypros i 2010, under henvisning til at grensen overlapper med det libanesiske kravet. Det er heller ikke foretatt noen maritim avgrensning mot sokkel og havområder som genereres av Gazastripen.
Norske myndigheter tar ikke stilling til uløste avgrensningsspørsmål som ikke berører norske havområder, men oppfordrer partene til å løse uavklarte spørsmål i tråd med folkeretten. Erfaring har vist at det kan være lettere å oppnå enighet om avgrensingen dersom spørsmålet om ressursutnyttelse i omstridte områder ikke settes på spissen før avgrensningsspørsmålet er løst.
Regjeringens klare tilrådning til norske selskaper er at det bør utvises tilbakeholdenhet med hensyn til undersøkelser og utnyttelse av naturressurser i havområder med uavklarte eller omstridte jurisdiksjonsforhold.
Jeg vil understreke at denne forsiktighetslinjen og oppfordringen til norske selskaper gjelder i omstridte områder generelt, og denne er ikke spesielt knyttet til Israel.