Begrunnelse

Statsministeren uttalte til VG i forbindelse med Høyres landsmøte i 2012:

«Jeg ser problemet, men spør meg selv om forbudet løser problemet. Jeg tviler på at tiggerne vil forsvinne med et forbud»

I spørretimen onsdag 11. juni svarte statsministeren i en replikk til undertegnede:

"Jeg har lyst å si at den debatten vi har hatt om tigging, og bakgrunnen for at regjeringen har foreslått i Stortinget at vi skal innføre mulighet for kommunene til å iverksette et tiggerforbud – vi har også en diskusjon om vi skal ha et nasjonalt tiggerforbud – ikke først og fremst har vært begrunnet i at det er skjemmende, vanskelig eller annet, men i at det er en kobling mellom tigging og kriminalitet for øvrig, noe som har vært problematisk og økende.
Det har også vært spørsmål om tigging i enkelte saker har vært koblet til menneskesmugling. At det har vært mulig å tigge, og at Norge har vært sett på som et både åpent og veldig hyggelig land med mye penger, hvor man kan tigge, har totalt sett bidratt til at vi også har fått en betydelig andel kriminalitet samtidig.
Derfor mener jeg at det er riktig – og det kan ikke forbause noen – at en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet faktisk foreslår dette overfor Stortinget. Det er blant de tingene jeg mener er viktig at vi gjennomfører; vi gjør det mulig å kunne stoppe tigging i enkelte områder, for bl.a. å sørge for at belastningen og kriminaliteten blir mindre."

Undertegnede har merket seg at regjeringspartiene argumenterer med at den organiserte kriminaliteten og vinningskriminaliteten vil avta dersom et tiggeforbud innføres, til tross for at kriminalitetsstatistikk og rapporter om organisert kriminalitet viser at det ikke er mulig å påvise denne sammenhengen. Det er klart at et tiggerforbud vil føre til at tigging ikke finner sted, men det er ikke det samme som at tiggerne i seg selv forsvinner.