Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1123 (2013-2014)
Innlevert: 21.08.2014
Sendt: 21.08.2014
Besvart: 29.08.2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): På hvilken måte vil statsråden bidra til og fortsatt sikre tilgang til norske registerdata fra offentlige instanser for norske forskere?

Begrunnelse

Norske forskere har i utgangspunktet tilgang til omfattende registerdata på individnivå, blant annet fra Skatteetaten og NAV. Tilgang til denne type registerdata håndteres av SSB.
Undertegnede viser til nyhetssak hos Forskerforum 10.06.06, hvor det fremkommer at kostnadene for forskere for å hente ut registerdata via SSB har økt betydelig den senere tid. Dette kan medføre at forskere – grunnet økonomiske hensyn – i mindre grad vil nyttiggjøre seg av denne typen data.
Undertegnede mener det er viktig at offentlig finansierte data så langt som mulig gjøres tilgjengelig for forskning, innenfor personvernmessige og forskningsetiske rammer.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Representanten Iselin Nybø spør på hvilken måte jeg vil bidra til å fortsatt sikre tilgang til norske registerdata fra offentlige instanser for norske forskere, med henvisning til at kostnadene for forskerne for å hente ut registerdata via Statistisk sentralbyrå (SSB) har økt betydelig den senere tid.
Jeg er enig med representanten Nybø når hun skriver at det er viktig at offentlig finansierte data så langt som mulig gjøres tilgjengelig for forskning, innenfor personvernmessige og forskningsetiske rammer. Jeg er også klar over at en del forskere har reagert på SSBs nye priser på oppdrag med mikro data og tabeller. Til dette vil jeg gi et tredelt svar om (i) etablering av forskningsinfrastruktur som vil lette forskernes tilgang til SSBs datasamlinger, (ii) prinsipper for åpen tilgang til data og (iii) støtteverdige kostnader i søknader til Forskningsrådet og anbud fra forskningsinstitutter.
For det første vil jeg fremholde at vi gjennom Forskningsrådet allerede investerer 35 millioner kroner i forskningsinfrastrukturen Remote Access lrifrastructure for Register Data (RAIRD). RAIRD er et samarbeid mellom Nasjonal samfunnsvitenskapelig datatjeneste og SSB, der hovedhensikten er å øke kapasiteten slik at forskerne får bedre og enklere tilgang til registerdata. Infrastrukturen vil gjøre det mulig for forskerne å koble personidentifiserbare individdata på en måte som fullt ut ivaretar personvernhensyn, samtidig som de slipper tidkrevende prosedyrer for å få tilgang til dataene. Dette er mulig fordi RAIRD er basert på et klart skille mellom metadata og data. Forskere får i utgangspunktet adgang til godt dokumenterte metadata, og RAIRD starter med å legge inn metadata for de fem sentrale datasamlingene i SSB: befolkning, utdanning, arbeidsmarked, lønn og inntekt, sosialhjelp og trygd. For å sikre at de endelige analyseresultatene er anonyme, blir det lagt inn automatiske kontroller slik at ingen opplysning skal kunne avsløre eller knyttes til identifiserbar enkeltperson. Dersom det er nødvendig for en forsker å ha tilgang til, eller innsyn i, ikke-anonyme data, vil det fremdeles være mulig, både gjennom dagens ordning med fysisk utlån av mikrodata eller ved fjerntilgang. Slik tilgang vil være regulert av ordinære regler for tilgang til ikke-anonyme data.
Et viktig poeng med RAIRD er å slippe en del formalia som normalt gjør det tidkrevende å få tilgang til data. Ved bruk av registerdata via RAIRD vil det ikke være nødvendig med spesiell tilrettelegging og filuttrekk. Når RAIRD er fullt implementert (2018), vil antall timer SSB bruker til tilrettelegging av registerdata generelt gå ned og tjenesten bli billigere.
Vi vil også fortsette investeringene i forskningsinfrastruktur. Jeg viser til Forskningsrådets utlysning av 600-800 millioner kroner, som blir aktiv 10. september, der forskningsinfrastrukturer som bidrar til åpen tilgang til offentlig finansierte forskningsdata og sikring av viktige norske dataserier, er den ene av to hovedprioriteringer.
For det andre vil jeg understreke det viktige prinsippet om at selve dataene er gratis og peke på at SSBs praksis er i tråd med Offentleglovas regler for åpen tilgang til offentlige data. Lovens hovedregel om gratis innsyn gjelder også for tilgang til data for viderebruk. Samtidig er det klart at det under visse vilkår er adgang til å ta betalt for å tilrettelegge for viderebruk av slike data. Bestemmelsene om viderebruk i Offentleglova er en implementering av viderebruksdirektivet, som ble endret i fjor. Disse endringene vil bli implementert i løpet av 2015, og medfører blant annet at adgangen til å ta betalt for tilgjengeliggjøringen av offentlige data i utgangspunktet er begrenset til marginalkost knyttet til tilretteleggingen. SSBs praksis er allerede i tråd med denne endringen. Jeg viser til SSBs brev til sine kunder datert 1. mars 2013, der SSB skriver at "selve dataene [er] gratis. Som oppdragsgiver må du imidlertid betale for merkostnadene ved å gjennomføre oppdraget. [ ... ] Hittil har SSB tatt for lite betalt for utført arbeid, og udekte kostnader har vært dekket over SSBs ordinære budsjett." SSBs praksis er også i tråd med OECDs prinsipper for åpen tilgang til data. Disse prinsippene sier at tilgang skal gis til lavest mulig kostnad, fortrinnsvis ikke mer enn marginalkostnadene for tilgjengeliggjøringen.
For det tredje vil jeg understreke at denne typen kostnader knyttet til datauthenting og tilrettelegging er støtteberettiget i søknader til Forskningsrådet og at slike kostnader må innkalkuleres i forskningsinstituttenes priser når de legger inn anbud på utlyste oppdrag.