Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1193 (2013-2014)
Innlevert: 05.09.2014
Sendt: 08.09.2014
Besvart: 19.09.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hvor mange unge under 50 år må bo på sykehjem, hvilke fylker gjelder dette, hvordan har utviklingen vært de siste årene, og hva vil statsråden gjøre for å følge opp Stortingets intensjon om at ingen unge skal tvinges til å bo på sykehjem mot sin vilje?

Begrunnelse

Det har vært en tverrpolitisk intensjon og klar målsetting om at ingen unge med hjelpebehov skal tvinges til å bo på sykehjem mot sin egen vilje. Likevel viser nylig fremkommet tall at antallet dette gjelder, fremdeles ikke går ned. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen, uttalte til Verdens Gang 21.08 på spørsmål om denne saken: "Man må tåle å være litt på sykehjem, men da skal man samtidig ha en trygghet for at dette skal opphøre og at det finnes et annet og bedre tilbud." Hun fortsatte med "Det kan kreve noe tid å få på plass et godt tilbud, men jeg tror at en tåler å vente litt, om du vet du venter på noe som har fremtid i seg". Dette kan forstås dit hen at regjeringen mener at dette er noe som unge må akseptere for en periode. Det er derfor behov for en avklaring på om regjeringen har gått vekk fra det politiske målet om at ingen unge skal tvinges til å bo på sykehjem, og dersom målet står fast, hva statsråden vil gjøre for å få unge ut av sykehjem.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er et klart mål for regjeringen at ingen unge personer med nedsatt funksjonsevne mot sin vilje, bør bo i institusjoner beregnet for eldre. Unge personer med nedsatt funksjonsevne bør få et mest mulig selvstendig liv selv om de er sterkt hjelpetrengende.

Det er kommunen som har ansvaret for å gi nødvendig helsehjelp til den enkelte. Kommunene står imidlertid fritt til å selv vurdere hvordan tjenesten skal organiseres.

Fylkesmennene har i 2014, som tidligere år, fulgt opp kommuner som har unge personer bosatt i alders- eller sykehjem eller i boform for heldøgns omsorg og pleie. Helsedirektoratet rapporterer at fylkesmennene, med bakgrunn i foreløpige Iplos-tall for 2013, har fulgt opp 145 personer under 50 år som bor i en type institusjon nevnt ovenfor. Fylkesmannens gjennomgang viser at 26 personer av de 145 ønsket et annet botilbud. Av disse opplyser fylkesmennene at 15 hadde en flytteplan. Fra registreringen startet i 2006 har antallet variert noe fra år til år med det høyeste antallet i 2006 (173 beboere) og det laveste antallet året etter (100 beboere). Ifølge rapporteringen per 1.1.2013 hadde alle fylker, med unntak av Nord- Trøndelag, unge personer bosatt i alders- og sykehjem eller i boform for heldøgns omsorg og pleie.

Det vil fra 2015 bli innført endringer i rutinene for oppfølging av personer mellom 18 og 49 år som er bosatt i alders- og sykehjem eller i boform for heldøgns omsorg og pleie. De nye rutinene er ment å spesielt ivareta oppfølgingen av de personene som ønsker å flytte ut. Informasjonen blir som tidligere hentet fra Iplos-registeret, men i tillegg vil kommunene få ansvar for å melde til fylkesmannen hvor mange som er i målgruppen per 31. desember hvert år. Det vil også bli etterspurt tilleggsinformasjon om vedkommende. Fylkesmennene skal så veilede kommunene for å finne en tilfredsstillende løsning. Endringen er drøftet med Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesforbund og KS. Disse organisasjonene er, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet, med i en kontaktgruppe som følger utviklingen på området.

Fylkesmennene har etter min vurdering en god oversikt over situasjonen. Mange fylkesmenn har inntrykk av at kommunene generelt strekker seg langt for å gi et godt tilbud til denne gruppen, men det kan være tidkrevende å bygge opp alternative botilbud. Jeg vil følge utviklingen nøye. Når det gjelder finansiering av tjenestetilbudet, vurderer jeg toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester som hensiktsmessig for å sikre unge personer et godt tilbud utenfor institusjon.

Jeg viser også til at vi har lagt frem en egen proposisjon med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, jf. Prop. 86 L (2013–2014), som Stortinget vedtok før sommeren. Endringen gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse.