Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1255 (2013-2014)
Innlevert: 23.09.2014
Sendt: 24.09.2014
Besvart: 01.10.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Bruk av IKT i helsevesenet muliggjør medisinske konsultasjoner/tilsyn/rådgivning uten at pasienten trenger å reise dit helsearbeideren er. Manglende takster for denne måten å arbeide på fører til inntektstap for de som yter helsetjenester og et dårligere tilbud til pasientene.
Vil statsråden sørge for at det utarbeides et takstregime for telemedisin i primær- og spesialisthelsetjenesten?

Begrunnelse

Helse- og omsorgskomiteen har vært på komitereise i Australia. I Sydney besøkte vi blant annet den australske eHelse-myndigheten National eHealth Transition Authority – forkortet NEHTA. Australia er langt framme når det gjelder å digitalisere sitt helsevesen og pasienten. Naturlig nok, siden det er et kontinent med enorme avstander og hvor store områder midt i landet er spredtbygd. Men også fordi de mener eHelse og telemedisin skaper bedre samarbeid på tvers av helseprofesjoner og nivåer, forbedrer prosedyrer og standardiserer behandlingsforløp.

Ett av de konkrete prosjektene vi fikk høre om i Australia, var at de nå kan skanne øyet på en person lokalt, sende dette digitalt til en spesialist og diagnostisere alzheimer i svært tidlig fase. I tillegg fikk vi høre om en nasjonal eHelse-myndighet som bygger den digitale infrastrukturen, den digitale motorveien, rent teknisk. De driver også fram standardisering og standarder, prosedyrer og strukturering samt driver systematisk opplæring av både helsepersonell og pasienter. Blant annet i en opplæringssimulator.

Også i Norge er vi i gang med å ta i bruk telemedisin. Særlig i spesialisthelsetjenesten (sykehusene), er vi godt i gang. Sykehuset Innlandet HF har etablert videokonferanse- og telemedisinsk utsyr på over 70 steder i Hedmark og Oppland. Også mange kommuner har etter hvert vært med på et prosjekt, gjerne i samarbeid med andre kommuner og et helseforetak. Telemedisin Sogn og Fjordane er ett eksempel. PsykiØsterdal et annet. Ett av de som nylig er avsluttet, er et prosjekt i regi av Valdres Lokalmedisinske senter.

Fellesnevneren for prosjekter hvor kommunene er involvert er at de er små, kortvarige og svært fragmentert finansiert. En annen fellesnevner er at de fleste i praksis lykkes med å få til de tekniske løsningene og pasientene får gevinster i form av bedre tilgang på tjenester og kortere reiseavstander i prosjektperioden.

Men en annen fellesnevner, som bekymrer veldig, er at alle prosjekter i kommunal regi langt på vei stopper opp etter endt prosjekt. Hovedgrunnen til dette er manglende finansiering for en varig implementering (atferdsendring) Særlig gjelder det for fastleger og leger i legevakt, men etter hvert også for annet helsepersonell som blir stadig mer involvert.

For spesialisthelsetjenesten er telemedisin sidestilt med tradisjonell behandling gjennom innsatsstyrt finansiering (ISF) som omfatter somatisk pasientbehandling. Men for fastleger og legevakt er det i dag ingen takster for bruk ved telemedisinske pasientkonsultasjoner. Muligheten for å gi pasienter bistand i hjemmet, vil framover kunne øke raskt i takt med stadig flere tilbud innen telemedisin.

Men - i dag er finansieringen basert på at pasienten fysisk må møte opp et sted, i stedet for at tjenesten og behandler kommer til pasienten. I følge HELFOs definisjon kan takst bare refunderes på basis av en tekstlig kommunikasjon – ikke lyd, bilde, video. Dette minner om et forhistorisk faksbasert helsevesen og ikke om et framtidig multimediebasert helsevesen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: IKT er et helt nødvendig verktøy for å skape en bedre og mer moderne helse- og omsorgstjeneste. Jeg vil gå så langt som å si at IKT er en forutsetning for å skape pasientens helsetjeneste, en helsetjeneste der pasienten står i sentrum.

Dette krever IKT-løsninger for både helsepersonell, pasienter og innbyggere som er gode og brukervennlige.

Enkle og sikre digitale tjenester skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere og mer oversiktlig for innbyggerne. Digitale tjenester gir nye muligheter for å involvere pasienter på en helt annen måte enn i dag. Jeg er opptatt av at vi bruker disse mulighetene på en god måte.

Helsenorge.no ble etablert i 2011 og skal være en felles inngangsport til offentlige helsetjenester på nett. I løpet av noen få år har helsenorge.no blitt en viktig informasjonskilde og kommunikasjonskanal for pasienter og brukere. Denne høsten skal digital dialog mellom pasient og fastlege testes ut. Innbyggerne skal få mulighet til å bestille time hos fastlegen på nett, stille spørsmål til legen (e-konsultasjon) og fornye resepter.

Som et ledd i arbeidet med at helse- og omsorgstjenesten blir mer digital, vurderer jeg også hvordan økonomiske virkemidler kan stimulere til bruk av nye løsninger. For å stimulere til å ta i bruk nye løsninger og nye arbeidsmåter, som e-konsultasjon representerer, ble det i 2013 etablert en egen takst for e-konsultasjon mellom innbygger og fastlege. Taksten omfatter kun tekstlig kommunikasjon. Jeg ser på dette som en god start og vil følge med på effekter og gevinster etter hvert som e-konsultasjon innføres og tas i bruk.

Når telemedisinske løsninger anvendes av sykehusene, inngår dette med enkelte forbehold i ordningen med innsatsstyrt finansiering. Helsehjelpen må finne sted gjennom direkte kontakt i sanntid mellom pasient og helsepersonell, herunder gjennom bruk av videokonferanseutstyr eller annet telemedisinsk utstyr. Dette kan kompensere for lange avstander og reiser.

Jeg er fornøyd med at bruk av videokommunikasjon øker. Tall fra Norsk Helsenett SF viser at det i 2012 ble det gjennomført totalt mer enn 150 000 møter og konferanser via høykvalitetsvideo i helse- og omsorgssektoren i Norge. Dette er mer enn 200 per dag. Vi ser at video brukes stadig oftere i klinisk sammenheng, mellom sykehus, spesialist, kommuner og pasienten selv. Det kan dreie seg om oppfølging av kroniske sykdommer, rehabilitering og sårbehandling. Spesialisthelsetjenesten er den største brukeren, og Fosen Helse er et eksempel hvor videokonferanse brukes hyppig i forbindelse med behandling av pasienter, opplæring og virtuell legevisitt.

Regionale helseforetak og Helsedirektoratet er i gang med et prosjekt for digitale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Prosjektet skal vurdere behovet for digitale tjenester for enklere kontakt med pasientene og innbyggerne, en mer effektiv arbeidsdag for helsepersonell og bedre samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet skal også komme med råd om hva som skal til for at de digitale tjenestene skal kunne implementeres på en god måte.