Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1 (2014-2015)
Innlevert: 01.10.2014
Sendt: 02.10.2014
Besvart: 09.10.2014 av næringsminister Monica Mæland

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Mener regjeringen at de potensielle fordelene for norsk næringslivs handel med utlandet (offensive interesser) som følge av en mulig frihandelsavtale mellom EU og USA (TTIP), veier opp for en potensiell svekkelse av mattryggheten for norske forbrukere (defensive interesser) gjennom harmonisering av regelverk og investor-stat tvisteløsningen?

Begrunnelse

EUs regler på matområdet tas inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Norge vil gjennom EØS-avtalen måtte ta stilling til regelverksendringer som følge av frihandelsavtalen (TTIP) som nå forhandles mellom EU og USA, en harmonisering av regelverket på det veterinære- og plantesanitære området utfordrer norsk mattrygghet.

Den norske EU-delegasjonen peker på tema som veksthormoner, genmodifiserte organismer (GMO) som sensitive i forhandlingene. Forbrukerrådet har uttrykt bekymring for at EU skal svekke sine regler for mattrygghet for å harmonisere med USA og lister opp følgende som særlig urovekkende: Veksthormoner og vekstfremmende bruk av antibiotika kan bli tillatt i kjøttproduksjon. Genmodifisering og andre metoder for å øke produksjonen, slik som kloning, bestråling og nanoteknikker kan bli tillatt. Bruk av klor for å drepe bakterier i kjøtt kan bli tillatt. Lavere krav til matinformasjon og matmerking. Dårligere standarder for kjemikalieregulering i forbrukerprodukter.

TTIP-avtaleverket legger opp til en investor-stat tvisteløsningsmekanisme som innebærer at selskaper kan saksøke stater for tap av profitt som følge regelverksendringer.

Typiske endringer som kan hevdes å gå utover slik profitt finner vi på miljø-, forbruker- og arbeidsmiljøområdet. Investor-stat tvisteløsningen er kritisert for å flytte makt bort i fra folkevalgte forsamlinger og over til globalt næringsliv.

I evaluering av avtalen har regjeringen oppgitt utfordringer for norsk næringsliv, men likevel konkludert med at den sannsynligvis vil medføre en positiv samlet verdiskapingseffekt for Norge og signalisert at de største gevinstene vil komme fra harmonisering av tekniske regler og prosedyrer og liberalisering av tjenestehandel og offentlige anskaffelser.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Representanten viser til ulike forhandlingsområder der hun mener at et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap mellom USA og EU (TTIP) kan innebære utfordringer for Norge, og henviser også til Nærings- og fiskeridepartementets rapport om TTIP som ble publisert i april i år.

Rapporten er en første analyse av potensielle konsekvenser for Norge i en tidlig fase av forhandlingene mellom EU og USA. Det er fortsatt altfor tidlig å si noe sikkert om hva partene vil kunne bli enige om på de ulike forhandlingsområdene. Det vi vet, er at økt vekst og kjøpekraft som følge av TTIP vil være gunstig for norsk økonomi. Gjennom EØS-avtalen kan Norge bli direkte påvirket av forhandlingsresultatet i den grad TTIP fører til endringer i europeisk lovverk. Dette kan ha positive effekter på mange områder, fordi norske eksportører i så fall kan nyte godt av reduserte handelshindre i handelen med USA. Samtidig vil TTIP forverre konkurransevilkårene for norske eksportører i USA og EU for varer som ikke har tollfrihet. Dette kan bli særlig utslagsgivende for norsk sjømat.

Jeg er kjent med diskusjonene i EU hvor man er bekymret for at regelverket for mattrygghet vil kunne bli svekket som følge av TTIP. I sitt forhandlingsmandat har EU slått fast at standarder innenfor helse, miljø og mattrygghet ikke skal senkes som følge av TTIP. Jeg registrerer også at ny leder for EU-kommisjonen Jean Claude Juncker står fast ved dette synspunktet. Her har Norge og EU felles interesser, og dette er også noe vi er tydelige på overfor EU.

Jeg ønsker ellers å presisere at landbruks- og matministeren, fiskeriministeren og helse- og omsorgsministeren har et delt ansvar for spørsmål om norsk regelverk for mattrygghet.

Investeringsbeskyttelse og mekanismer for investor-stat tvisteløsning er et omstridt tema i EU. Det er derfor Europakommisjonen har gjennomført en åpen høring for å få innspill til det videre arbeidet på området. Målet med høringen er å utvikle en ny og innovativ tilnærming til investeringsbeskyttelse for å skape bedre balanse mellom beskyttelse av investor og myndighetenes rett til å regulere. Avtaler om investeringsbeskyttelse er et tema regjeringen jobber aktivt med. Selv om eventuelle bestemmelser om investor-stat tvisteløsning i TTIP ikke vil bli innført via EØS-avtalen, så vil vi følge nøye med på utviklingen på dette området i TTIP og EU.

TTIP-forhandlingene er svært omfattende, og vi må anta at partene vil trenge tid før en eventuell avtale vil være ferdig forhandlet. Mine regjeringskolleger og jeg følger tett med på forhandlingene, særlig på de områdene som er strategisk viktige for Norge og norsk næringsliv. Samtidig er det et faktum at vi ikke er part i disse forhandlingene, og at vi derfor ikke vil kjenne avtalens innhold før den er ferdig forhandlet og offentliggjort.