Trine Skei Grande (V): På hvilke måter vil statsråden forsikre seg om at opplæringsloven følges når det gjelder retten til tegnspråkopplæring, og hvem skal ivareta rettighetene til barn når ikke medhold i en klage til Fylkesmannen eller Barneombudet fører til endring av kommunenes praksis?
Begrunnelse
I opplæringsloven § 2-6. Teiknspråkopplæring i grunnskolen står det at:
"Elevar som har teiknspråk som førstespråk eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk".
Undertegnede har mottatt flere bekymrede henvendelser fra foreldre som ikke får oppfylt retten til tegnspråkopplæring for sine barn etter opplæringsloven. Kommuner har ikke endret praksis til tross for at fylkesmannen både har konkludert med brudd på opplæringsloven § 2-6 og at skolen ikke har oppfylt elevens rett til et godt psykososialt miljø. Det er bekymringsfylt når Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse (NSHP) kan rapportere at barn er på vei til å bli alvorlig syke på grunn av manglende opplæring og tilrettelegging.
Stortingsmelding 18 (2010-2011), Læring og fellesskap, om tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov, fokuserer mye på oppbygging av gode tilbud ute i kommunene og interkommunale tilbud. Likevel er manges erfaring at interkommunale tilbud bygges ned, og at mange kommuner ikke gir døve og hørselshemmede barn den opplæringen de har krav på og trenger.
Stortingsmelding 35 (2007-2008), Mål og meining, om ein heilskapleg norsk språkpolitikk er heller ikke godt nok fulgt opp når det gjelder å ivareta det norske tegnspråket.