Skriftlig spørsmål fra Snorre Serigstad Valen (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:88 (2014-2015)
Innlevert: 20.10.2014
Sendt: 20.10.2014
Besvart: 27.10.2014 av utenriksminister Børge Brende

Snorre Serigstad Valen (SV)

Spørsmål

Snorre Serigstad Valen (SV): I februar 2014, i forbindelse med behandlingen av eksportkontrollmeldingen, slo et flertall på Stortinget fast at Norge ikke skal selge våpen til land som utfører brudd på menneskerettighetene. Dette sikres i dag gjennom to verktøy utviklet som del av SIRPIs check list.
Kan utenriksministeren redegjøre for hvordan man i praksis anvender sjekklisten, og offentliggjøre verktøyene SIPRI utviklet som ligger til grunn for slike avgjørelser?

Begrunnelse

UD har i samarbeid med SIPRI utviklet en såkalt sjekkliste som skal bidra til økt systematikk i UDs behandling av søknader om eksportlisens for norsk forsvarsmateriell og tilhørende teknologi. Da det har vært betydelig politisk debatt i Stortinget ved disse to anledninger om anvendbarheten og effekten av denne sjekklisten, er det også avgjørende at Stortinget får innsyn i de analytiske verktøy som er utviklet som del av denne sjekklisten. Prinsipp om å tilstrebe "så stor grad av åpenhet som mulig" ble knesatt av Stortinget i 2003, som ledd i behandlingen av de årlige eksportkontrollmeldingene. Siste eksportkontrollmelding, Meld. St. 49, gjentar også dette på følgende måte: "Gjennom mest mulig åpenhet er det Regjeringens mål å bidra til kunnskap også om denne delen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk." (side 7). På dette grunnlag ønsker vi derfor innsyn i det konkrete arbeid og vurderinger som gjøres i arbeidet med å sikre at Norge ikke selger våpen til land som bryter menneskerettigheter.

I siste eksportkontrollmelding vises til det noen spørsmål som er del av sjekklisten, foruten dette er ikke sjekklisten publisert. Vi ønsker at de to verktøyene utviklet som del av SIPRI check list: "Analytical tool I: A checklist on the internal situation in recipient countries" og "Analytical tool II: Risk assessment for controlled items that could be used for violations of fundamental human rights or IHL" i sin helhet gjøres offentlig sammen med en innføring i hvordan listen i praksis benyttes.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Det norske eksportkontrollregelverket er omfattende og gir vide hjemler til å kontrollere eksporten av forsvarsmateriell og flerbruksvarer, det vil si sivile varer som også har militære anvendelsesmuligheter.

I tillegg til lov og forskrift, har Utenriksdepartementet utarbeidet retningslinjer som fastsetter nærmere prinsipper for behandlingen av søknader om eksport av forsvarsmateriell, teknologi og tjenester for militære formål.

Det politiske grunnlaget for eksport av forsvarsmateriell følger av Stortingets vedtak av 11. mars 1959, hvor det blant annet heter at «hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig». I 1997 presiserte Stortinget at vurderingene også skal omfatte politiske spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

I Meld. St. 8 (2012-2013) og Meld. St. 49 (2012-2013) redegjorde Regjeringen Stoltenberg II om Utenriksdepartementets arbeid med å sikre mer systematiske vurderinger av interne forhold i mottakerlandet.

I den forbindelse ble det gjort grundig rede for en sjekkliste som Utenriksdepartementet hadde utarbeidet i samarbeid med Stockholm Peace Research Institute (SIPRI). Sjekklisten skal bidra til mer systematiske vurderinger av interne forhold i mottakerlandet. Sju vurderingskriterier som følger av SIPRI-verktøyet er gjengitt og grundig omtalt i de nevnte meldingene til Stortinget. I meldingene er det også gjort rede for innskjerping av retningslinjene når det gjelder eksport av annet militært utstyr enn våpen, det vil si B-materiell. Med innskjerpingen fremgår det tydelig at lisenssøknader kan avslås dersom det vurderes å foreligge en uakseptabel risiko for at slike varer kan bli benyttet til intern undertrykking i den aktuelle bestemmelsesstaten. Ved behandlingen av søknader om eksport av våpen, foretar Utenriksdepartementet grundige vurderinger av hver sak på grunnlag av Stortingets 1959-vedtak samt 1997-presisieringen og kriteriene som blant annet retter seg mot demokratiske rettigheter og menneskerettighetene i aktuelle mottakerland. Alle lisenssøknader er gjenstand for individuell vurdering på grunnlag av gjeldende retningslinjer.

Regjeringen vil videreføre en streng praksis på dette området. Leveranser av våpen vil ikke kunne tillates dersom det åpenbart er fare for at den militære teknologien eller det militære utstyret kan bli brukt til intern undertrykking, herunder til å utføre alvorlige brudd på menneskerettighetene, eller til å fremprovosere eller forlenge væpnede konflikter eller forverre eksisterende motsetninger eller konflikter i den endelige bestemmelsesstaten. Disse vurderingskriteriene er utdypet i Retningslinjenes Vedlegg A.

I Utenriksdepartementet er det arbeidet videre med sikte på å samordne vurderingskriteriene som følger av sjekklisten, vedlegg A-kriteriene og FN-avtalen om våpeneksport (Arms Trade Treaty, ATT). Formålet er å fremstille de enkelte kriteriene mest mulig enhetlig, gitt at det over tid har utviklet seg kriterier og forpliktelser som både overlapper og utfyller hverandre. Regjeringen er opptatt av å skape mest mulig klarhet om disse. Det vil bli redegjort nærmere for dette arbeidet i meldingen til Stortinget om eksporten av forsvarsmateriell som vil fremlegges senere i høst.