Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:113 (2014-2015)
Innlevert: 22.10.2014
Sendt: 23.10.2014
Besvart: 28.10.2014 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Vil eit slikt støysonekart frå Avinor ha rettslig status for byggesaksbehandling i området eller skal dette vurderat på vanleg måte i kommunen sine regulering- og kommuneplanar før det ev. skal ha rettslig binding?

Begrunnelse

Avinor har utarbeida eit nytt flystøysonekart for Flesland som viser eit stort område som er berørt. Dette får svært store konsekvenser for spesielt bustadbygging i området. I eit avisinnlegg i Bergens Tidende blir eit brev frå fylkesmannen referert: "Vi viser til at den statlige støyretningslina T-1442/2012 skal leggast til grunn for all sakshandsaming etter plan- og bygningslova. Det er difor viktig at kommunane allerede no nytter oppdatert støysonekart med prognoseåret 2030 saman med retningslina T-1442/2012 for sakshandsaming av saker etter plan- og bygningslova, uavhengig av innhaldet i kommuneplanen sin arealdel." Det synes strengt å alt no før man har gått gjennom ein ordinær planprosess å legge til grunn nye strengare støysonekart. Etter mitt syn må det gåast nye runder i ein planprosess der man kan vurdere korleis flyplassen sine behov blir stetta opp mot behovet for bustadutvikling i bydelen. Det bør også vurderast å sjå på andre forhold som raskare stigning etter "take off" for å redusere støy.


Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Det er kommunen som har ansvaret for å inkludere støysonekart i for eksempel en kommuneplan på en egnet måte. Slike støysonekart kan og bør være en del av avgjørelsesgrunnlaget for kommunenes arealplanlegging for å få oversikt over støyproblemet og legge til rette for god støyforvaltning som kan redusere konflikter, men kartene har ikke i seg selv rettsvirkninger for kommunene. Dersom det foreligger nye støysonekart, bør kommunen i tråd med retningslinjen T-1442, revidere arealplanene sine for å ha en helhetlig tilnærming.
Et støysonekart er ikke direkte bindende i kommunens byggesaksbehandling dersom det ikke er inkludert i en arealplan. Kommunene kan velge ulike måter for å inkludere og synliggjøre støysonekart på en egnet måte. Det følger imidlertid også av plan- og bygningsloven (pbl.) § 28-1 at kommunen har en selvstendig undersøkelsesplikt for å sikre at bebyggelse ikke blir utsatt for fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- og miljøforhold, både ved utarbeidelse av arealplaner, og ved behandling av søknader om dele- og byggetillatelse. Inn under vesentlige miljøforhold går blant annet ulemper i form av støy og forurensning fra det ytre miljø. Det kan være ulemper fra fysiske tiltak som veier, flyplasser, skytebaner, industri, avfallsanlegg og lignende.
Selv om et område er regulert, må det i byggesaksbehandlingen tas stilling til om det i planen er tatt hensyn til eventuelle forhold som faller inn under pbl. § 28-1, og om de tiltak som følger av planene er tilstrekkelige. Det kan være at man ved utarbeidelsen av planen ikke var klar over at det forelå slike omstendigheter, eller at ny viten eller endrete forhold tilsier at området ikke bør utbygges eller at det må tas særskilte forholdsregler ved utbygging. En byggherre kan således ikke påberope planen som grunnlag for rett til utbygging i strid med pbl. § 28-1. Bestemmelsens formål er å sikre at det ikke igangsettes utbygging der forholdene i området kan innebære en fare for liv eller helse. Disse hensyn vil slå igjennom i forhold til den fastsatte arealbruk i arealplaner.
Nye støysonekart kan medføre at kommunen i den enkelte byggesak finner at støyhensyn ikke er ivaretatt i tilstrekkelig grad i den eksisterende planen, og da kan kommunen med hjemmel i pbl. § 28-1 avslå byggesøknaden. Det vises til Rundskriv T-5/97 om arealplanlegging og utbygging i fareområder der det fremkommer at ”Kommunenes arealplanlegging og behandling av enkeltsaker i flystøysoner skal skje på grunnlag av støysonekart utarbeidet av Luftfartsverket.”