Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:166 (2014-2015)
Innlevert: 05.11.2014
Sendt: 05.11.2014
Besvart: 11.11.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Mener statsråden at det er helt ufarlig og ikke innebærer noen form for risiko, når regjeringen nå åpner for genmodifisert mais i Norge?

Begrunnelse

Nettverk for GMO-fri mat og fôr omfatter alle bondeorganisasjonene, en rekke miljøorganisasjoner og Coop Norge Handel. I følge nettverket oppfyller ikke de to maissortene kravene i genteknologiloven.

Maissortene skal være genmanipulert for å tåle større doser av sprøytemidler enn de i naturlig tilstand kunne overleve. Den ene sorten skal være genmodifisert for å tåle et sprøytemiddel som er så giftig at det er forbudt å bruke i Norge.

Genteknologi-loven tillater kun genmodifiserte organismer i Norge dersom de er produsert på «en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger» (§1).

I følge et intervju med Bergens Tidene den 30. oktober har ikke norske forbrukere noen grunn til å bekymre seg:

"Det aller viktigste er at disse genmodifiserte organismene ikke innebærer en uakseptabel risiko for miljøet eller norske forbrukere."

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Det er viktig for meg å understreke at jeg ikke har varslet noen ny GMO-politikk. Det jeg har formidlet er Klima- og miljødepartementets forståelse av genteknologiloven.

Konkret er det Klima- og miljødepartementets vurdering at dersom Norge ikke vedtar forbud mot omsetning av en GMO etter at produktet er godkjent i EU etter utsettingsdirektivet, blir Norge bundet av EUs vedtak.

Hovedvilkårene for godkjenning av genmodifiserte organismer framgår av genteknologiloven § 10 annet ledd:

”Utsetting av genmodifiserte organismer kan bare godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger. Ved avgjørelsen skal det dessuten legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling.”

I § 10 sjette ledd følger imidlertid unntaket fra denne hovedregelen:

”Det kreves ikke godkjenning for omsetning av et produkt som er godkjent for omsetning i et annet EØS-land etter reglene fastsatt i EØS-avtalen vedlegg XX punkt 25d (rådsdirektiv 2001/18/EF). Myndighetene etter loven her kan likevel forby eller begrense omsetningen dersom den etter deres syn medfører risiko for helse eller miljø, eller omsetningen for øvrig er i strid med denne lovs formål.”

Formålsbestemmelsen vektlegger blant annet bærekraft, etikk og samfunnsmessig forsvarlig framstilling og bruk. Etikk, samfunnsnytte og bærekraft omtales som lovens tilleggskriterier.

Omtalen i media har handlet om maissortene T25 og NK603. Det gått 13 og 16 år siden disse ble godkjent i EU, og over seks år siden departementet mottok direktoratets tilrådninger, uten at Norge har vedtatt forbud. Departementets vurdering er at vi vanskelig kan påberope oss en så lang saksbehandlingstid og samtidig hevde at EUs vedtak ikke gjelder for oss. Dette er også den mest nærliggende tolkningen av lovens ordlyd. Departementets beste vurdering av loven og andre tilgjengelige rettskilder er at vi som følge av dette er bundet av direktivgodkjenningen.

Daværende Direktoratet for naturforvaltning, nå Miljødirektoratet, ga departementet sine sluttvurderinger for maislinjene T25 og NK603 i 2008. Tilrådningene bygget blant annet på uttalelser og vurderinger fra daværende Bioteknologinemda, Vitenskapskomitéen for mattrygghet og Mattilsynet. Etter en samlet vurdering, mente direktoratet at det var lav eller ikke forhøyet miljø- og helserisiko ved å ta maislinjene i bruk i Norge. Miljødirektoratet anså videre at det ikke var opplysninger som tilsa at tilleggskriteriene burde tillegges avgjørende vekt ved en endelig norsk beslutning. Jeg er samtidig klar over at Bioteknologirådet tar til orde for at hensyn til bærekraft, samfunnsnytte og etikk kan utgjøre et selvstendig nektelsesgrunnlag, også i fravær av helse- og miljørisiko. Det følger av loven at det blant annet skal legges vesentlig vekt på hensyn til bærekraft og samfunnsnytte.

Daværende Miljøverndepartementet vurderte at søkerne bak maislinjene ikke hadde bidratt med tilstrekkelige opplysninger til at lovens tilleggskriterier ble godt nok belyst. Departementet bad derfor Monsanto og Bayer CropScience om ytterligere informasjon i 2009, men har så langt ikke mottatt relevante opplysninger.

Mattilsynet og Miljødirektoratet har vurdert at det er lav eller ikke forhøyet miljø- og helserisiko ved maislinjene T25 og NK603, og de er heller ikke etterspurt på markedet. Vi skal likevel se nærmere på sakene. Dersom det er nødvendig ut fra en ny vurdering etter genteknologiloven kan regjeringen vedta forbud.